Frelser og dommer
«Jorden ble taus av frykt da Gud sto opp for å dømme, for å frelse alle hjelpeløse på jord» (Salme 76,9–10).
Det har alltid vært slik at frelse og dom henger sammen – både som motsatser og som en samlende beskrivelse av livets alvor og realiteter. Som kristne tror vi både på frelsen og fortapelsens mulighet. Hvis ikke ville frelsen bli rent jordisk og Jesu ufattelige offer meningsløst.
Likevel går vi lett i fellen hvis vi våger å bruke ulykker, kriger og andre tragedier i samtiden som bevis på at Gud dømmer enkeltpersoner, nasjoner eller regimer. Det ligger utenfor vårt ansvarsområde å identifisere slike handlinger.
Vi kan nok undre oss og bli alvorsfylte av gudsfrykt, men bekrefte dom over andre på Guds vegne er ikke vårt mandat. Nei, vi er betrodd budskapet om forsoningen og går derfor frimodig ut med denne oppfordringen til alle mennesker: «La dere forsone med Gud!» Frelsen er de gode nyhetene, ikke dommen.
