Fra Norge til Iraks parlament

Nå vil Joseph Sylawa Sabi hjelpe kristne irakere på flukt og være døråpner for norske interesser.

Hverdagen forandret seg brått for norsk-irakiske Joseph Sylawa Sabi. Ved valget til den irakiske nasjonalforsamlingen 30. april i år stilte han på den venstre-radikale listen AlWaekaa, men regnet med at sjansene for å bli valgt var små.

Så gikk månedene. Den dypt splittede irakiske nasjonalforsamlingen gjorde små fremskritt i arbeidet med å skaffe landet ny regjering. Først i september kom beskjeden som snudde tilværelsen på hodet: Førstekandidaten på listen var blitt utnevnt til statsråd i Haidar al-Abadis nye regjering. Dermed rykket Joseph uventet opp til fast plass og fikk ett av fem seter i nasjonalforsamlingen som er forbeholdt kristne.

Nå har morsmålslæreren fra Bergen fått adresse Bagdad, en av verdens farligste byer. Han som har tilbrakt 14 fredelige år på Vestlandet, må ha væpnede vakter hver gang han går ut av døren. Det er blitt rutine å undersøke om noen har plassert eksplosiver under bilen.

Egen sikkerhet bekymrer han likevel lite.

– Du vet, her i Irak har vi et ordtak som sier at det som er skrevet i himmelen, det kommer til å skje uansett.

Det bekymrer ham mye mer at han ikke får gjort så mye for irakiske flyktninger som han skulle ønske.

Flyttet hjem

Joseph Sylawa Sabi er kristen assyrer. Han er oppvokst i Erbil, den største byen i den kurdiske, selvstyrte regionen i Nord-Irak. I 1998 flyktet han til Norge etter å ha fått problemer med Islamic Movement of Kurdistan, den samme gruppen som Mulla Krekar har sin bakgrunn i.

Da forfølgelsen av irakiske kristne økte i årene etter Saddams fall, tok Joseph flere ganger kontakt med Dagen for å be oss skrive om de dramatiske hendelsene.

For to år siden flyttet han tilbake til Erbil. Som eneste ugifte sønn følte han ansvar for å ta seg av moren. Han var likevel ikke den eneste som flyttet hjem til kurdisk Irak på den tiden. Så sent som i fjor var Nord-Irak preget av fremtidstro og optimisme. Heisekraner og byggestillaser raget over Erbil og de andre kurdiske byer som synlige symboler på optimisme og utvikling. Sikkerhetssituasjonen var blitt bedre, og det var lett å få jobb.

Invasjon

I sommer ble situasjonen dramatisk forandret. Islamsk stat (IS) hadde invadert Mosul, Iraks nest største by, og flyktningene strømmet inn i Kurdistan. I Erbil hadde kirker og hjelpeorganisasjoner plutselig hendene fulle med å ta seg av fordrevne mennesker. Joseph gjorde som så mange lokale kristne; han deltok i arbeidet med å forsyne flyktningene med mat, klær, medisiner og rent vann.

Overfor Dagen beskrev han en situasjon preget av kaos og usikkerhet.

– Folk er fryktelig redde, sa han.

En drøy måned senere ringer han oss igjen. Nå er optimismen tilbake i stemmen:

– Jeg er blitt parlamentariker. Nå vil jeg gjøre gjengjeld for Norge, sier han opprømt på en mobillinje som er så hakkete at det tar litt tid før budskapet når frem.

Joseph har nettopp fått beskjed om at den kristne kaldeeren Faris Yusef Jajo er blitt minister for vitenskap og teknologi, og at han selv har rykket opp til fast plass i nasjonalforsamlingen. Hvis norske politikere, organisasjoner eller bedrifter har behov for at noen åpner dører for dem i Irak, vil han gjøre sitt for å hjelpe.

Berørt

Som nyvalgt i parlamentet og medlem i komiteen for flyktningsaker er det situasjonen for Iraks 1,9 millioner internflyktninger som ligger ham tyngst på hjertet. Joseph er stadig på farten for å møte flyktninger og lytte til behovene deres. Han forteller at møtene går inn på ham. Ikke bare fordi selve reisen kan være farlig, slik som da han nylig var ombord i et fly med FN-personell på vei til Sulaymaniyah, men måtte gjøre vendereis da flyet ble truffet av lyn.

– Det var dramatisk, men vi kom oss heldigvis trygt ned på bakken, forteller han.

Det som gjør mest inntrykk er å møte mennesker som har mistet alt og å vite at det ikke finnes nok ressurser til å hjelpe alle.

– Å møte folk som har jobbet i 30-40 år for å bygge seg opp og skape et godt liv for seg og familien, og så plutselig i løpet av minutter må forlate huset og alt de eier, det er vanskelig. Folk sulter, og barna mister skolegang. Mange bor tett sammen på små rom, andre må fremdeles bo ute.

Hverdagen er blitt svært travel. Foruten faste møter i parlamentet og komiteen, er han stadig på farten for å besøke kirker, organisasjoner og andre som vil ha hjelp til å sette saker på dagsorden. Telefonen ringer i ett sett. Når Dagen prøver å komme igjennom, må vi prøve flere ganger, fordi han er opptatt i et TV-intervju.

– Det er så mange som har så store problemer. Folk ringer og sender e-post for å fortelle om situasjonen sin. Jeg må gjøre så godt jeg kan for å hjelpe.

På spørsmål om han trives som politiker, svarer Joseph «både óg».

– Jeg liker å komme nær mennesker som har problemer og forsøke å gjøre noe for dem. Men jeg blir oppgitt over regjeringens handlingslammelse og over at byråkratiet gjør det vanskelig å hjelpe.

– Hver etniske gruppe hjelper sine egne. De kristne får veldig lite hjelp, sier han.

Opprørt

Joseph er fremdeles rystet over at IS så lett kunne innta storbyen Mosul i sommer.

– Jeg forstår ikke at det kunne skje. Hvordan kunne et organisert militærvesen med over 40.000 mann forlate alt i møte med noen hundre soldater fra IS? Det er umulig å begripe.

Like opprørt er han over at arabere vendte seg mot sine kristne naboer i de områdene IS okkuperte.

– Arabere plyndret kristne hjem. Nå vet vi ikke hvem vi kan stole på. Det er blitt en veldig vanskelig situasjon, sier Joseph. Han tror kristent selvstyre med internasjonal beskyttelse på Ninive-sletten er eneste løsning hvis den kristne minoriteten skal ha noen fremtid i Irak, slik kurderne også har sitt eget selvstyrte område.

I løpet av de neste ukene planlegger Joseph Sylawi Saba et besøk til Norge, Sverige og Finnland. Her håper han å få møte nasjonale politikere for å fortelle dem om situasjonen for kristne i Irak og andre deler av Midtøsten.