– En bragd å få dannet regjering i Irak

– Dette var artig, sier CMI-forsker og Midtøsten-ekspert Kjetil Selvik om at tidligere innvandrer i Norge, Joseph Sylawa Sabi, nå har fått plass i den irakiske nasjonalforsamlingen.

Hvor mye innflytelse Joseph kan få, avhenger likevel av hvilke allianser han klarer å inngå.

– Den irakiske nasjonalforsamlingen spiller sin viktigste rolle rett etter valget, forklarer Selvik og fortsetter: – Det er nasjonalforsamlingens oppgave å få oppnevnt en regjering. Når regjeringen er på plass og ministrene har fått sin godkjenning, forsvinner nasjonalforsamlingen litt fra rampelyset. Nå er det regjeringen som styrer showet, både i praktisk politikk og i kampen mot Islamsk stat (IS).

LES OGSÅ: Fra Norge til Iraks parlament

Tusen hestehandler

Etter valget 30. april gikk det lang tid før nasjonalforsamlingen klarte å skaffe landet ny regjering. I juli utnevnte de folkevalgte kurderen Fouad Masoum til ny president. Han ba i august Haidar al-Abadi, som kommer fra samme blokk som tidligere statsminister Nuri al-Maliki, om å danne regjering.

Hvis det skulle være vanskelig å forhandle om regjeringsplattform i Norge, er det ifølge Selvik ti ganger vanskeligere i Irak.

– Dermed har Abadi allerede klart sin første bragd, sier han.

– Alle ministrene skal godkjennes av nasjonalforsamlingen. Dette er en kritisk fase, der tusen hestehandler skal utføres. Man er avhengig av allianser og koalisjonsbygging. Alle skal føle at de har fått sitt. Dette var noe Maliki ikke klarte å få til de siste årene, sier Selvik, som merker seg at det er større oppslutning om den nye regjeringen enn den gamle.

– Dette skyldes delvis statsminister Abadi selv, men også at den akutte, ytre trusselen fra IS virker disiplinerende.

Nasjonalt kompromiss

Regjeringen består av ministre fra ulike fløyer og fraksjoner i forhold til det styrkeforholdet de har i nasjonalforsamlingen. Både sjia- og sunniarabere, såvel som kurdere og en kristen har fått statsrådsposter.

– Dett blir sett på som en del av det nasjonale kompromisset, sier Selvik.

LES OGSÅ: Drømmen om Irak slår sprekker

Sunniopprørere

– Fordelen med denne typen parlamentarisk, politisk system er at man blir tvunget til å kompromisse og diskutere seg gjennom de vanskelige sakene. Ulempen er at det går ut over handlekraften.

Selvik håper at nasjonalforsamlingen i fremtiden vil få en mer sentral rolle, ikke minst når det gjelder å skape et mer stabilt og levedyktig Irak. I dag er Irak dypt splittet.

Det største problemet er ifølge CMI-forskeren alle de sunniarabiske gruppene som har grepet til våpen og som verken anerkjenner eller vil samarbeide med nasjonalforsamlingen. En del av dem tilhørte de gamle makthaverne i Saddams regime og kjemper for å få posisjonene sine tilbake.

– De opplever at de er marginalisert i dagens politiske system og vil etablere et nytt. De mener de fortjener en langt viktigere posisjon enn de har i dag og godtar ikke uten videre at de er en minoritet i et sjiadominert Irak.

LES OGSÅ: – Inntil 800.000 irakiske barn drevet på flukt