Fostervanns-nei opp i Høyesterett
En kvinne har fått tilkjent erstatning fordi hun ikke fikk fostervannsprøve og det viste seg at barnet hadde Downs syndrom. Dommen er anket til Høyesterett, som behandler saken torsdag.
Sykehuset gav kvinnen avslag på anmodning om fostervannsprøve. Torsdag dag skal Høyesterett ta stilling til om barnets mor har krav på erstatning for psykiske problemer i forbindelse med svangerskap og fødsel.
Kvinnen har vunnet frem både i tingretten og lagmannsretten, men Pasientskadenemnda anket avgjørelsen til Høyesterett.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Trist
Lars Erik Brustad, daglig leder i Norsk Nettverk for Downs syndrom, kjenner bare saken fra tidligere medieomtale.
- Det er trist at hun opplever det å få et barn med Downs syndrom på en slik måte at det medfører psykiske lidelse. Jeg har aldri hørt at det gjelder noen andre. Stort sett opplever våre medlemmer det som en berikelse å få et barn med Downs, sier Brustad. Han legger ikke skjul på at det er merbelastning å få barn med Downs, både knyttet til lærevansker og kamp mot byråkratiet.
- Barnet er jo der. Det kommer ikke med returrett. Penger vil kunne avhjelpe situasjonen, men hun burde søke hjelp og bistand hos de som kan hjelpe, sier Brustad og anbefaler å kontakte deres og andre foreninger.
Psykiske skader
Da ankeutvalget i Høyesterett hadde sluppet saken gjennom til behandling, uttalte kvinnens advokat Ann-Iren Vestli til VG at saken er både spesiell og prinsipiell.
- Samtidig så er det ikke det at det er født et barn med Downs syndrom som er ankepunkt til min klient - det er belastningene dette har påført mor. Det er det vi har vunnet frem på både i tingretten og lagmannsretten.
- Staten mener hele problemstillingen er at det på grunn av manglende fosterdiagnostikk er født et barn med Downs syndrom, men det er ikke min klients hovedfokus. Hennes fokus er på de psykiske skadene hun har fått fordi hun ikke fikk den behandlingen hun hadde krav på.
Rett til prøve
Begge parter i saken er enige om at hun hadde rett til å få fostervannsprøve.
Hennes advokat Ann-Iren Vestli understreket i lagmannsretten at kravet ikke er knyttet til at hun fødte et barn med Downs, at familien har fått økte utgifter eller at barnet som ble født representerer en pasientskade.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Lagmannsretten legger til grunn at kvinnen var frisk da hun oppsøkte sykehuset og at hennes psykiske lidelse er en følge av avslaget på fostervannsdiagnostikk kombinert med den påfølgende usikkerheten rundt fosterets tilstand, og retraumatisering etter at det viste seg at barnet hadde Downs syndrom.
«Det faktum at barnet ble født, er imidlertid en konsekvens av den feilen som sykehuset begikk», heter det i dommen fra lagmannsretten.
Lagmannsretten la vekt på at skaden «påregnelig» nettopp fordi kvinnen ønsket fostervannsdiagnostikk fordi hun ikke ville tåle belastningen med å få et ikke-funksjonsfriskt barn.
«Selv om fødselen av et barn med Downs syndrom i seg selv ikke innebærer en pasientskade, vil barnets eksistens uansett være en konsekvens av den feilen som sykehuset begikk, og vil således være med på å opprettholde Xs psykiske lidelse».
Lagmannsretten tok ikke stilling til størrelsen på det økonomiske tapet.
- Rimelig erstatning
Lars Fredrik Svendsen, professor i filosofi ved Universitetet i Bergen, mener det høres rimelig ut at kvinnen er tilkjent erstatning.
- Man har rett til å foreta frie og informerte valg når man er i en pasientrolle. Ved at hun ikke fikk gjennomført fosterdiagnostikk, kan man si at informasjonen ble undergravd og hun ble fratatt retten til fritt og informert valg, sier Svendsen.
- Er det mulig å oppfatte saken som noe annet enn at man får erstatning for å få et barn med Downs?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Ja, kan oppfatte dette som sak som krenkelse av pasientens autonomi.
Svendsen sier at han ikke ser spørsmålet i sammenheng med screening av foster.
- Det er et separat spørsmål, og der er jeg skeptisk, sier Svendsen.
DAGEN
