– Fortsatt sterk motstand mot aktiv dødshjelp

Aktiv dødshjelp kan innebære både at en lege injiserer en dødelig dose hurtigvirkende medikamenter eller skriver ut preparater som pasienten kan ta selv. Ifølge Norsk Kristelig Legeforening følgende valg ikke aktivdødshjelp:

– Å holde tilbake eller trekke tilbake medisinsk behandling

– Å gi smerte- og symptomlindring med mulig livsforkortende effekt, hvor

intensjonen er å lindre uutholdelig lidelse, men med den mulige bivirkning

at liv forkortes.

– Å legge pasienten i komatilstand for å lindre uutholdelig smerte, men hvor hensikten ikke er at pasienten dør raskere. Dette kalles på fagspråket terminal sedering.



Redusere lidelse

Østnor påpeker at både i Norge og i andre land har det med visse mellomrom vært en intens, offentlig diskusjon om eutanasi spørsmålene.

– Etter min vurdering er debattsituasjonen for tiden roligere. Hos oss er det særlig noen representanter for Human-Etisk Forbund og for «Foreningen Retten til en verdig død» som har vært talspersoner for å legalisere aktiv eutanasi. Argumentasjonen for en liberalisering på dette området har særlig vært menneskets rett til å bestemme over eget liv, plikten til å redusere lidelse og prinsippet om å stille andres behov på linje med sitt eget, sier han.

– Motstanden har særlig kommet fra leger og fra kirke- og teologhold. Begrunnelsen her har vært menneskelivets ukrenkelige verdi, faren for utglidning i retning av å ta «mindreverdige» liv, legenes maktstilling, risikoen for kynisme og presset på syke og gamle, legger han til.



Lik argumentasjon

Østnor opplyser at det ¤ 5 i Den norske legeforenings «Etiske regler for leger» blant annet heter: «Aktiv dødshjelp, det vil si tiltak som har til hensikt å fremskynde en pasients død, må ikke anvendes».

– Til forskjell fra dette utfører leger i Nederland og Belgia aktiv eutanasi, men slipper rettslig tiltale når de følger et sett av kriterier som myndighetene har fastsatt, sier professoren.

Han har inntrykk av at argumentasjonen her i landet for og mot aktiv eutanasi er ganske ensartet over tid.

– Det er visse tegn som tyder på at oppfatningen i befolkningen som helhet endrer seg sakte i aksepterende retning. Men på lege- og kirkehold og hos de politiske myndighetene ser motstanden fortsatt ut til å være klart dominerende.