SORG: Få misjonærer har ivret så sterkt for ikke-jøders frelse som Paulus. Men hele tiden kjente han en sterk sorg, en stadig nød. At enda flere jøder i Jerusalem og i middelhavsbyene måtte få den samme aha-opplevelsen som mange allerede hadde fått. At Den lidende og seirende Herrens tjener hos Jesaja er Messias, og at denne Messias er Jesus, skriver Egil Sjaastad. Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
«For jøde først…»
Bli med i en båt fra Syria til Kypros.
To av passasjerene er misjonærer. Vel framme i havnebyen Salamis spør den ene: «Barnabas, hvor er jødenes synagoge?» Barnabas vet beskjed (Apg 13,5). Han er jøde, liksom Paulus, og har vokst opp her på Kypros.
Etter en turbulent tid på Kypros blir vi med i båt over til fastlandet og drar til fots opp til Antiokia (i Pisidia). Tar vi en lang pustepause? Neppe. Paulus er merkbart rastløs og spør folk i gatene: «Hvor er jødenes synagoge?»
På sabbaten taler han i synagogen. Lydhørheten er stor. Mange er positive. Men neste sabbat blir ledende jøders «nidkjærhet» vakt.
