«Israel har gjentatte ganger vist vilje til forhandling, og vilje til å betale en høy pris for å oppnå fred. Det er hos motparten det har strandet», påpeker Dagens lederskribent. Bildet viser USAs president Bill Clinton, med Israels statsminister Yitzhak Rabin og PLO-leder Yasser Arafat da Oslo-avtalen ble framforhandlet i 1995. Foto: Doug Mills, AP, NTB
FNs urimelige resolusjoner mot Israel
Det er umulig å presentere et fornuftig politisk resonnement som kan rettferdiggjøre at Israel i fjor ble kritisert 17 ganger, mens alle andre land i verden til sammen ble fordømt seks ganger.
Fredag kunne vi lese her i avisen at Norge ønsker færre FN-resolusjoner mot Israel. Statssekretær Audun Halvorsen (H) viser til at Sikkerhetsrådet ikke har vedtatt noen resolusjon om den israelsk-palestinske konflikten siden 2016. Han erkjenner samtidig det faktum at antall resolusjoner mot Israel i generalforsamlingen er høyt – for høyt.
Ved årsskiftet trådte Norge inn i FNs sikkerhetsråd. Vi skal ikke overvurdere mulighetene det gir, men på den annen side påhviler det Norge et naturlig ansvar for å bidra til at også FN-organer opptrer slik at det gagner freden.
Tirsdag var Midtøsten tema i Sikkerhetsrådet. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) understreket behovet for en tostatsløsning med sikre og anerkjente grenser. Gitt at man både på israelsk og palestinsk side mener å besitte historisk rett til de samme områdene, ligger det i sakens natur at en varig fredsløsning må innebære at ikke alle ønsker kan innfris.
