Feirer kirkens bidrag til Grunnloven
Prestene og kirkene spilte en sentral rolle i arbeidet med å få i stand riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Søndag markeres dette over hele landet.
I forbindelse med morgendagens gudstjenester i Den norske kirke skal avdukes skilt med påskriften «Valgkirke» i 176 norske kirker.
Anledningen er at dette er søndagen som er nærmest 200-årsdagen for Bededagen 25. februar 1814, da valgene til riksforsamlingen på Eidsvoll begynte (se faktaboks).
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Stortingspresident Olemic Thommesen (H) skal avduke reproduksjonen av den originale fullmakten fra Vår Frelsers kirke i 1814, sammen med riksarkivar Ivar Fonnes og riksantikvar Jørn Holme.
Etter avdukingen blir det nasjonal festgudstjeneste i Oslo domkirke. Biskop Ole Chr. Kvarme skal preke.
Patriotiske prekener
Kirken spilte en meget viktig rolle fram riksforsamlingen på Eidsvoll i april og mai 1814, ikke minst takket være den danske stattholderen og prinsen Christian Frederik som ville bli norsk konge.
- Det var Christian Frederik som regisserte opprøret mot at vi skulle bli utlevert til Sverige som krigsbytte, og han innså betydningen av en sterk folkeopinion som ville ha et selvstendig og fritt Norge, sier Lars Roar Langslet.
Den tidligere kulturministeren for Høyre har skrevet bok om mannen som en liten periode ble regent for et selvstendig Norge. Langslet mener et av de mest moderne trekk ved prinsens styre at han greide å regissere denne opinionsbølgen.
Et av hans viktige grep var å gi ordre til embetsverket og prestene, som bygde opp under den nasjonale stemningen med patriotiske prekener.
- Vi må jo tenke oss at det var en tid uten radio og tv og den typen nyhetsformidling som vi tar som en selvfølge. Det man fikk lese og høre av høytstående mennesker i lokalsamfunnet, ble svært viktig for stemning og meningsdannelse, sier Langslet.
Stor krise
I kirkene ble alle bedt om å sverge troskap mot Christian Frederik og Norges løsrivelse.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Ga prestene patriotismen en teologisk begrunnelse?
- Jeg er jo ikke teolog, men har ikke analyserte det slik. Flere gikk temmelig vidt i anti-svensk-agitasjon, men det var jo en krisesituasjon av de sjeldne i Norges historie, påpeker Langslet.
Han viser til at Norge risikerte krig mot Sverige, noe som også slo til, om enn kortvarig.
- Da er jo slike følelser naturlige, sier han.
Krigshissende biskop
I Bergen domkirke skal biskop Halvor Nordhaug preke under morgensdagens festgudstjeneste. Ordfører Trude Drevland (H) skal være tekstleser. Biskopen forteller at han vil legge vekt på hvilken rolle kirken spilte i prosessen fram mot at Norge fikk sin egen grunnlov for 200 år siden.
- Veldig mange kirkelige aktører var aktive i prosessen. Mye av det de sa og gjorde var godt og riktig, men ikke riktig alt, sier han.
Som eksempel viser han til en del av utsagnene til sin forgjenger Johan Nordahl Bruun. På mange områder er Bruun en helt for Nordhaug, men i ettertid mener den nåværende biskopen at forgjengeren nesten framsto som en krigshisser. Men Nordhaug synes det i dagens situasjon er viktigere å sette søkelyset på andre forhold.
- Hovedsaken for meg blir å løfte fram hva som er innholdet i den kristne og humanistiske arv som Grunnloven omtaler i paragraf 2, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Stålsett-utvalget foreslo å fjerne henvisningen til kristendommen i denne paragrafen, men Nordhaug mener den er viktig både historisk og aktuelt - som grunnlag for rettsstaten, demokratiet og menneskeverdet.
Inspirert av samfunnsansvar
Dessuten vil Nordhaug minne om utviklingen landet har gått gjennom i løpet av de siste 200 årene. Han mener den på mange måter har vært et eventyr.
- Vi må ha lov til å takke Gud når det går oss godt. Samtidig innebærer dette en sterk etisk forpliktelse til å dele av det vi har fått. Det gjelder både fattigdomsproblematikken og generasjoner som kommer etter oss, understreker Nordhaug.
Selv om han ikke ukritisk vil omfavne alt kirken gjorde i 1814, lar biskopen seg inspirere.
- Kirken så klart at man hadde et samfunnsansvar. Den lukket seg ikke inne i sitt eget rom, men engasjerte seg og tok stilling i et ordskifte som streng tatt ikke var så veldig teologisk, sier han, og fortsetter:
- Det gir oss som kristne i dag frimodighet til å tenke at vi har en rolle å spille og noe å si om hva Norge skal være.
Endret rolle
Kirkerådsdirektør Jens-Petter Johnsen representerer Den norske kirke i Stortingets hovedkomité for Grunnlovens 200-årsjubileum. Han mener morgendagens markering og andre kirkelige markeringer i år gir anledning til å minnes både kirkens sentrale rolle den gang og at kirkens posisjon er radikalt endret i løpet av årene som siden er gått.
- Kirken er ikke lenger en del av det statlige maktapparatet, men en fristilt kirke og et selvstendig trossamfunn, sier Johnsen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Fortsatt mener han imidlertid at kirken kan bety mye for å grunnfeste viktige verdier i samfunnet.
- Det dreier seg ikke minst om menneskeverdet, ikke bare i vårt eget land, men for mennesker som lider i hele verden, sier han.
Dette gjenspeiles også i Den norske kirkes programerklæring for grunnlovsjubileet: Fri til å tale, tro og tjene.
Dagen
Norgeshistoriens første valg
Valgene av valgmenn til riksforsamlingen på Eidsvoll ble holdt i omkring 300 forskjellige kirker. Rundt 180 av disse står fortsatt.
Fra hvert av valgene har Riksarkivet bevart fullmakter skrevet ut til dem som ble valgmenn. I neste omgang skulle disse velge utsendinger.
333 kirker har i forkant av jubileet mottatt kopi av fullmaktene som stort sett var skrevet av prester og var stilet som høytidelige brev til den danske stattholderen i Norge, prins Christian Frederik
