Får hjelp til å dele Guds godhet

IMI-kirkens første sommerstevne er ikke til egen oppbyggelse, sier pastor Martin Cave.

Lovsangen ljomer i Normisjonshallen ved Bibelskolen i Grimstad. IMI-kirkens første sommerfestival er i gang. Snorer og pastor-slips har blitt klippet som åpningsseremoni, konfetti har falt, og Leif Hetland har talt om og bedt om Guds fred inn i folks liv.

LES: Hun skal snakke om glede til sørgende misjonsfolk

Nå står Kaja Nyberg fra Lillesand fremst i en lang kø for å få profetisk betjening. Det er noen år siden sist, da hun opplevde det første gang.

– Det var veldig sterkt. Gud talte inn i livet. Så er det alltid noe som stemmer og noe som ikke stemmer. Alt er ikke fra Gud, sier Nyberg.

Så får hun sette seg hos et team på to personer på et av fire bord langs den ene veggen i møtesalen. Etter å presentert seg, noterer teamet ned på et ark eller tegner med fargeblyantene som ligger på bordet. Så formidler de til Nyberg de tankene og bibelvers de har blitt minnet om.

LES: Skredder Hanne følger Guds mønster

Ikke til oppbyggelse

Profetier, forbønn og helbredelsesrom er viktige innslag på sommerfestivalen, slik det er i IMI-kirkens liv ellers i Stavanger.

– Det er viktig å ikke bare starte noe nytt og annerledes, men ta med det samme til festivalen som vi har i kirken, sier festivalsjef Geir Loftesnes.

Pastor Martin Cave er opptatt av å ikke skape et sted der folk kommer for å bli oppbygget og fornyet.

– Konferansen skal være et sted der mennesker får et møtepunkt med Gud og får verktøy til å ta med seg dette livet og leve det ut i sin hverdag. Dette blir et av flere oppfølgningspunktet gjennom året, sier han.

Medpastor Egil Elling Ellingsen følger opp:

– Gudsrike- og gudsnærvær-dimensjonen kobles tydelig med utadrettet misjon i hverdagen, og det tror jeg ikke det er så mange andre som er så tydelige på, sier Ellingsen.

Til Jesus kommer igjen

Rundt 700 personer er påmeldt festivalen, men arrangøren venter enda flere på kveldsmøtene. Det er eget opplegg for barna, og parallelt kjøres Impuls Sommercamp for tenåringer.

Alle voksne er også delt inn i team som oppfordres til å treffes i løpet av festivalen til måltidsfellesskap. Poenget er at alle skal bli inkludert, særlig de som kommer alene til festivalen.

Festivalen samler ikke bare IMIs medlemmer i Stavanger-området. Utenfor møtesalen sitter Anne Marie Wittersø. Hun flyttet med familien fra Sandnes til Larvik i fjor, og er her for å møte mange kjente.

– Vi kjenner ganske mange i menigheten. Det er kjempeartig at IMI starter med egen festival, sier Wittersø.

Selv liker hun forkynnelsen og fellesskapet.

– Jeg setter pris på det levende åndelige miljøet.

Høre fra Gud

Arrangøren har spurt seg selv om det egentlig var bruk for nok en sommerfest, men over tid har det modnet seg fram.

– Så viste det seg at bibelskolen skulle bygge en hall på Sørlandet. Vi er så heldige å få samme uke, uke 30, til Jesus kommer igjen. Det kunne vi ikke si nei til, forklarer Cave.

Han definerer profeti som å høre fra Gud for andre.

– Det betyr ikke at vi alltid hører rett, så du må prøve det og skal ikke styres av profetien. Vi har mange som vitner om at de har fått nytt mot, tro og bekreftelse. Så har vi en mangel i den vestlige kulturen når det gjelder form, trygghet og relevant undervisning om profeti, sier Cave.

Kristen-trender

IMI-kirken har i årevis hentet inspirasjon fra ulike kristne trender og miljøer som Willow Creek, Toronto, og de siste årene Bethel Church i Redding i USA.

– Er dere som lutheranere nesten mer karismatiske enn pinsevennene i Norge?

– Gysla godt spørsmål. Jeg blir litt fortvilet over å bli sammenliknet med de andre. Vår plattform er at vi er lutheranere, men det gir en uhyre viktig mulighet til å sammenholde Ordet og erfaringen.

Ellingsen skyter inn:

– Vi snakker mye om å være sant menneske og kunne snakke om det åndelige. Men vi senker ikke forventningene, sier pastoren.

Leve med mysteriet

– Hva med folk som ikke får helbredelsen de ønsker?

– Jeg tror det ofte begrenser folk at de er redd for at det ikke skal skje. Men vår kultur er å gå med folk uten å kunne gi alle svar, også når det vi ber om ikke skjer, sier Ellingsen.

– Hvordan møter dere folk som ikke får miraklet sitt?

– Er ikke det menigheters problem på et generelt plan? Det mest tragiske er kirker som slutter med forventninger av frykt for at de ikke skal bli innfridd. De forholder seg til Gud på et nivå der verken mennesker eller Gud taper ansikt. Men vi må våge å leve med mysteriet, sier Cave.

Han mener at kirkas jobb er å la mennesker få en erfaring av Gud.

– Kirka skal være et godt sted å ha det vondt, sier Cave.

Ord og blomster

Tilbake på kveldsmøtet er Kaja Nyberg fornøyd med ordene fra Gud.

– Det skal jo være til oppmuntring, formaning og trøst først og fremst. Jeg fikk absolutt et ord midt inn i min situasjon. Det var et ord til oppmuntring.

En tegning av blomster med «prikker av glede» over, traff ikke like godt.

– Jeg er ikke så flink til å tolke slikt, så jeg må gå hjem og tenke på det.

«Profetene» sier til Dagen at de gjerne deler tanker, ord og bilder de ser for seg. Einar Martin Fevang vektlegger at de bare deler det gode.

– Ja, det skal ikke være nedbrytende, sier Johanne Diderichsen.