For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold vi publiserer

☀️ SOMMERKAMPANJE 1 krone, ut august Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

Evnen til å engasjere

Ludvig Karlsen, Aage Samuelsen og Aril Edvardsen var ikke uten feil og mangler. Men de delte en lengsel etter å nå lenger.

Publisert Sist oppdatert

Hvis jeg noen gang skal lage en biografisk forestilling så vil jeg kalle den: «En gladkristen mørkemann». Jeg syns det oppsummerer mye av den spagaten jeg står i. Det er et spenn mellom det å være en gladlaks og en mørkemann, et stempel jeg fort får fordi jeg ikke mener det «alle andre» mener, og jeg har både en tro og en ideologi som ikke er politisk korrekt i samfunnet.

Dette er også litt av kirkens imageproblem

For stort sett møter jeg mennesker som syns at Jesus er en fin fyr, men kirken og medarbeiderne hans har de lite tro på, i alle fall helt til de blir kjent med noen kristne.

Powered by Labrador CMS