For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

1 måned - 1 krone Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

«Endelig kan jeg være hjemme fra kirken med god samvittighet»

Ikke fordi vi bør, men fordi vi trenger det.

Publisert Sist oppdatert

I morgen blir det tomt i de aller fleste av landets kirker. Store deler av den norske befolkningen kommer antakelig ikke til å merke noen særlig forskjell. Men det er en svært uvanlig situasjon. Ikke siden krigen har vi opplevd så inngripende tiltak fra myndighetene. Og ingen av oss vet hvor lenge dette vil vare.

Det er altså ikke forfølgelse av kristne som tømmer kirkene, men et virus. Mange kirkeledere har vist vei og signalisert at det også er et kristent ansvar å ta hensyn til dem som kan bli utsatt for stor fare hvis de blir smittet. Derfor er det få som har protestert mot myndighetenes innskrenkninger i forsamlingsfriheten.

Og det er vel ikke til å komme bort fra at noen sikkert har trukket et lettelsens sukk. De kommende søndagene kan de droppe gudstjenester uten å tenke på at de «burde» ha vært i kirken. Kirken er simpelthen stengt. Men hvorfor tenker vi slik?

Powered by Labrador CMS