En av seks prester tror ikke på Gud

Det er lite håp for etterlivet å spore i Klaas Hendrikse sine taler til menigheten i Exodus Church i Gorinchem i Nederland. Kirken tilhører Pkn og selve gudstjenesten følger tradisjonelle former, skal man tro BBC. Men talen er spak.
- Gjør det meste ut av livet på jorden, for det er nok det eneste livet du får. Personlig har jeg ikke anlegg for å tro på livet etter døden. Nei, for meg er vårt liv og vår oppgave livet før døden, sier presten.
Han har heller ingen tro på Gud som overnaturlig vesen.
- Når det skjer, skjer det på jorden, mellom deg og meg, mellom folk. Gud er ikke et vesen i det hele tatt. Gud er et ord for erfaring, for menneskelig erfaring.

Ikke eksistert

Klaas Hendrikse beskriver Bibelen som fortellingen om Jesu liv, en mytisk person som kan, eller ikke kan, ha eksistert. Presten har selv gitt ut boken «Å tro på en ikke-eksisterende Gud», en utgivelse som fikk mange tradisjonelle kristne til å kreve ham fjernet fra stillingen. Men en undersøkelseskommisjon i kirken slo fast at hans syn var for utbredt blant kirkens teologer til å fjerne Klaas Hendrikse. En studie ved Free University of Amsterdam viser at en av seks prester innen Pkn og seks andre mindre kirkesamfunn enten er ateister eller agnostikere. Pkn har rundt 2,5 millioner medlemmer i Nederland.
Klaas Hendrikses kollega i Exodus Church, Kirsten Slettenaar, avviser også Jesus som både fullt menneske og fullt Gud.
- Jeg tror «Guds sønn» er for en tittel å regne. Jeg tror ikke han var Gud eller halv-gud. Jeg tror han var en spesiell mann som evnet å leve ut av kjærlighet, ut av Guds ånd han fant i seg selv, sier hun.

Ett eller annet

Professor Hijme Stoffels ved universitetet i Amsterdam sier religionen tilpasses det nederlandske samfunnet.
- I vårt samfunn kaller vi det «noe mer»-tro. Folk tror det må være noe mer mellom himmel og jord, men å kalle det Gud eller sogar en personlig Gud opplever de fleste nederlendere som å gå for langt. Kristne menigheter er på markedsplassen som alle andre. De kan tilby sine ideer til et flertall av befolkningen som er interessert i åndelighet eller en eller annen form for religion, sier hun.
Men for å konkurrere i dette markedet er altså noen kristne villige til å totalt redefinere klassisk kristendom.
- Kirken må være våken for hva som rører seg i samfunnet, sier Rikko Vorberg i Storm West, en utradisjonell menighet i Amsterdam som legger vekt på søken etter Gud, ikke på svarene.
- Kirken må forandres for å fortsatt være kristen. Den kan ikke preke om himmel på samme måte som for 2.000 år siden. Vi må redefinere hva himmel er, sier han.

Konservativ

Samtidig har også Nederland en stor andel konservative kristne. I byen Staphorst for eksempel tilhører en fjerdedel av innbyggerne den konservative retningen Dutch Reformed Church. Kirkene er godt besøkt på søndag. Byen har til og med vedtatt en lov mot banning. Viseordfører i byen, Sytse de Jong, har lite til overs for progressive grupperinger som prøver å tilpasse kristendommen til nye retninger og samfunnsnormer.
- Når vi får mennesker til å gå i kirken ved å kaste Jesus ut av kirken, da taper vi hele kjerne i kristendommen. Da endrer vi ikke kirkelige institusjoner eller holdninger, men hele grunnen i vårt budskap, sier han.