Elever på kristen skole i bar overkropp for menneskerettigheter

Under VM-kvalifiseringskampen mellom Norge og Latvia lørdag kveld trosset 35 elever ved Drottningborg i Grimstad kulden for å vise nestekjærlighet overfor migrantarbeiderne i Qatar.

Under flomlysene på Ullevaal Stadion skal det norske herrelandslaget i fotball straks spille en helt avgjørende VM-kvalifiseringskamp mot Latvia. Det er en kald og mørk novemberkveld i hovedstaden.

Like før avspark spilles hymnen «Alt for Norge» over høyttaleranlegget og de drøyt 24.000 tilskuerne i rødt, hvitt og blått løfter skjerfene sine over hodet og stemmer i. Det er et mektig skue.

I mylderet av fans er det 35 nakne overkropper som skiller seg ut. De tilhører 35 gutter mellom 15 og 18 år som vanligvis er elever på den kristne internatskolen Drottningborg vgs i Grimstad.

Men denne kvelden er elevene ute etter å gi en leksjon til resten av verden.

På sine bare overkroppene har de tusjet på bokstaver som til sammen former et budskap. Et budskap som går dypere enn «Heia Norge» og «Bønda fra nord».

«HUMAN RIGHTS ON AND OFF THE PITCH @FIFA»

Ordene er rettet spesielt mot vertsnasjonen for fotball-VM i 2022, Qatar, og hvordan de har behandlet sine mange utenlandske arbeiderne – som har bygget det ene digre og pompøse stadionanlegget etter det andre.

I ryggen har elevene ved den kristne internatskolen denne kvelden fått støtte. Fra ingen ringere enn verdens største organisasjon for menneskerettigheter, Amnesty.

Menneskerettighetsorganisjonen har engasjert seg sterkt i omstendighetene rundt Qatar-VM og har blant annet levert rapporter som beskriver forholdene til migrantarbeiderne.

Da Amnesty fikk høre om guttegjengen fra Drottningborg vgs, som var opptatt av det samme som dem, ønsket organisasjonen å bruke dem i en ny informasjonsvideo.

SE VIDEOEN TIL AMNESTY INTERNATIONAL NORGE HER:

– Vi har det veldig gøy med idretten vi elsker, samtidig som vi fronter verdier vi alle har og står opp for våre medmennesker i Qatar. At vi får så mye oppmerksomhet er bare kjempegøy, sier Jonas Ek (18) og Erling Egeland (18), elever på Drottningborg vgs og initiativtakerne.

De har fått bokstavene «A» og «I».

Ble oppdaget

Noen timer tidligere er det en heltent gjeng Drottningborg-elever som ankommer Amnesty International Norges kontorer i Oslo sentrum.

De er blitt invitert til å gjøre sine forberedelser til kampen hos Amnesty mens kommunikasjonsrådgiver David Gustavsen Tvetene filmer og gjør intervjuer.

Han oppdaget guttene på tv under kampen Norge-Montenegro i oktober, da de gjorde et lignende stunt.

– Vi ble så sjarmert av at de sto der i kulda og frontet et budskap vi stiller oss fullstendig bak. Så vi tenkte at disse må vi få tak i, forteller Tvetene.

Amnesty la ut en etterlysning på Twitter som raskt fikk mange hundre reaksjoner.

Hei Twitter! Er det noen som kjenner noen av disse fantastiske gutta her?

Vi vil gjerne komme i kontakt med dem!

Hjelp oss med å RT denne tweeten eller ta kontakt 😄#Qatar2022 pic.twitter.com/SbJohpDI9p

— Amnesty Norge (@Amnesty_Norge) October 12, 2021

Da han kom i kontakt med Ek, Egeland og de andre, fikk de spørsmål om å gjenta bedriften mot Latvia en måned senere. Amnesty kunne ordne billetter og fasiliteter.

Tvetene er begeistret for engasjementet ungdommene viser overfor de utenlandske arbeiderne i Qatar som han forteller opplever klare brudd på menneskerettighetene og hvor det skjer lite for å bedre deres situasjon.

– Disse gutta er morgendagens Norge. Verdiene de viser er så viktige å ivareta og heie på. Jeg merker at engasjementet er genuint og at dette er noe de gjør helt av egen vilje. Det er veldig inspirerende, sier filmskaperen.

Ville gjøre noe gøy

Langs bordene er det høyt lydnivå, mange smil og mye god stemning. Det er tydelig at samholdet i gruppa er sterkt.

– Det startet med at vi var en gjeng som skulle på landskamp mot Montenegro og ville gjøre noe gøy i den forbindelse. Så kom vi på kampanjen landslaget har hatt for menneskerettigheter i det siste og vi syntes det var en god sak å støtte, forteller Jonas Ek.

Erling Egeland sier at elevene ser opp til spillerne på landslaget og mener de er gode forbilder.

– Verden er urettferdig, men alle er like mye verdt. Jeg tenker på de som bor og jobber i Qatar under forferdelige forhold. Det kunne like godt vært oss, sier Egeland.

– Vi går jo på en kristen internatskole, og skolen er flinke til å oppfordret til å følge Jesu eksempel i hverdagen. Jeg følte at det var derfor så mange ville være med. Så klart for å ha det gøy, men også for å vise nestekjærlighet overfor arbeiderne i Qatar, sier Ek.

– Da er det verdt å stå å fryse litt i noen minutter, kanskje?

– Absolutt. Da ideen om å stå i baris med skrift på magen kom, ble alle supergira, sier guttene.

På Ullevaal Stadion fikk de mange hyggelige blikk og tomler opp fra andre publikummere. Men at de etter kampen ble kontaktet av Amnesty var mer enn hva guttene hadde turt å håpe på.

– Vi tenkte jo det var mulig at noen fanget opp den hvite flekken på tribunen. Men at Amnesty vil støtte oss på denne måten er bare kjempekult, sier Egeland.

Svart på hvitt

Etter å ha fylt innsiden av magen med fersk pizza og rykende varm kakao, er det på tide fylle utsiden med svart maling.

Guttene er godt organiserte og stiller seg i kø for å få påtusjet hver sin bokstav. Noen få må ta til takke med å være mellomrom – uten at det ødelegger stemningen.

Tobias Mo Reiersen (18) har fått oppgaven med å tusje.

– Det er bare fordi jeg har på meg lue på en kul måte. Da blir man kunstner med en gang, smiler Reiersen.

Han sier det viktigste er å forme bokstavene noenlunne likt slik at de passer godt sammen.

– Hvilken font går du for? Times New Roman eller Calibri?

– Usikker. Men i alle fall ikke Helvetica. Det hadde tatt seg ut, sier han.

Ruben Gustavsen (18) har fått æren av å gå med den aller første bokstaven, «H». Etter at kompisen med tusjen er ferdig må han stå rolig i et par minutter og tørke.

– Vi er en veldig fin gjeng. Alle er glade i fotball og bryr seg om menneskerettighetene. Å samles på denne måten rundt noe gøy og viktig er bare helt supert, sier Gustavsen.

– Hvordan blir det på Ullevaal Stadion i kveld?

– Vi er forberedt på at det blir kaldt og at vi kan bli forkjøla, men det er det verdt. Vi trenger at Norge, som et demokratisk land, kan stå opp og si ifra når det skjer brudd på menneskerettighetene. Der har landslaget vært tydelige, så vi ønsker å stå sammen med dem, sier han.

På vei til Ullevaal

Med alle bokstavene, et par mellomrom og en krøllalfa på plass, er neste stopp Ullevaal Stadion.

Allsangen runger mens fanskaren toger oppover Oslos gater mot bussen som venter på dem. Under hele ruten mottar guttene smil og heiarop tilbake fra forbipasserende.

Om bord i bussen fortsetter sangen og feststemningen.

«1, 2, 3, 4! Ååå, Norge skal til VM! Ååå, Solbakken er sjefen! Ååå, vi skal ut på vikingtokt!»

Studieleder ved Drottningborg vgs, Knut Harald Aagenæs, underviser flere av elevene om bord til daglig, men er for kvelden hanket inn som bussjåfør.

– Er de like engasjerte i mattetimene også?

– Selvsagt, smiler Aagenæs og stanser bussen like ved stadionanlegget som for anledningen lyser opp i rødt, hvitt og blått.

Frostrøyk og storskjerm

Forventningene stiger idet guttene finner sine plasser bak det ene målet. Billettene er kjøpt strategisk slik at ordene skal stemme over ens med setene og radene.

Ullevaal Stadion er utsolgt til denne kampen og publikum nærmest krever at Norge slår langt svakere Latvia på hjemmebane. Gjør de det, venter en finale om gruppeseieren i VM-kvalifiseringen mot Nederland i Rotterdam noen dager senere.

«Alt for Norge», som er den mest ikoniske fotballsangen til landslaget, skaper høytid på nasjonalarenaen like før avspark.

Som en hvit pigmentflekk på en sort, ullkledd kropp, skiller de 35 unge karene seg kraftig ut blant publikum.

Frostrøyken tyter ut av kjeften til ungdommene som står skulder til skulder og synger «Ja, vi elsker» av full hals. Men skriften på magen roper om mulig enda høyere.

Plutselig stiger jubelen ett hakk. Guttene har fått øye på seg selv på den digre storskjermen som er plassert helt oppe ved stadiontaket. Det tar ikke lang tid før også publikum for øvrig hyller de tapre tenåringene med et ekstra høyt hoi.

Fem-seks minutter ut i kampen slipper guttene taket i hverandre og trekker på seg ulltrøye og jakke igjen.

Nå skal Norge heies fram til seier.

Kampens hete

Norge tar kommandoen i kampen og kommer til et par farlige sjanser blant annet ved Kristian Thorstvedt og Birger Meling. Men Latvia viser seg som en hard nødt å knekke og holder 0–0 til pause.

Stemningen blant publikum er foreløpig god, men tålmodigheten tæres på.

Til andre omgang kjører Drottningborg-elevene en ny runde i baris.

Noen tilskuere finner fram mobilkameraet. Denne gangen vil de også dokumentere stuntet de få minuttene det varer.

Klokka går, men Norge får ikke hull på byllen. Enten er målet for lite eller Latvias keeper for stor.

Men så, etter 79 minutter blir ballen slått inn i Latvias 16-meter. Den sterke spissen Alexander Sørloth vinner en hodeduell foran mål og ballen detter ned i føttene på en umarkert Mohamed Elyounoussi.

Southampton-spilleren setter ballen i mål og sender samtidig de 24.000 fremmøtte til himmels.

Så stilner jubelen brått.

VAR, det nye videodommersystemet, har spottet en offside på Elyounoussi i forkant av målet.

Dermed annulleres scoringen og stillingen forblir 0–0. Misytringene hagler fra en skuffet gjeng på tribunen.

På tross av hele åtte overtidsminutter, makter ikke Norge å score flere mål. Kampen ender 0–0. Et gigantisk antiklimaks for et feststemt og forventningsfullt Ullevaal-publikum.

Nå trenger laget et mirakel i Nederland og hjelp fra Montenegro mot Tyrkia for å klare førsteplassen i gruppa.

– Mange gode minner

Jonas Ek og Erling Egeland må slukøret innse at selve kampen ble en nedtur.

– Norge svikter nok en gang når det virkelig gjelder. Dette var veldig surt, sier Ek.

– Gutta sto på og ga alt, men de klarte ikke å sette sjansene. Så var det utrolig kjipt med den annulleringen, sier Egeland som knapt har stemme igjen.

Drottningborg-elevene vil likevel kalle opplevelsen fra dagen med Amnesty en opptur.

– Vi hadde det veldig gøy og jeg tror alle sitter igjen med mange gode minner. Som gruppe fikk vi lagt mye leven på tribunen som vi fikk skryt for av de rundt oss, sier Ek.

– Jeg er veldig stolt av oss. Vi heiet og ropte som bare det. Og det tror jeg folk la merke til, sier Egeland.

Nå venter en lang busstur hjem til skolen i Grimstad. Men ifølge de fotballfrelste tenåringene blir det ikke siste gang gjengen reiser inn til Oslo for å heie på landslaget.

– Vi har bare hatt flotte opplevelser på disse kampene. Ikke bare skaper det et godt miljø blant oss gutta, men vi får vist fram verdiene våre på en god måte. Jeg håper spillerne på landslaget også fortsetter å være forbilder og stå på i kampen for menneskerettigheter. Så skal vi igjen støtte dem, sier Jonas Ek før han småjogger opp til kompisgjengen som venter på ham ved utgangen.