Dropper religion i bistandsmelding
Dagens stortingsmelding om bistand er blottet for religions rolle i utvikling. - Det er ganske utrolig, sier bistands-generalsekretær.
- Nei, det er ikke noe om religion i denne stortingsmeldingen, sier utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås (SV) til Dagen.
I dag, fredag. 5. april, lanserer han stortingsmelding om bistand.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Hans forgjenger Erik Solheim (SV) høstet stor anerkjennelse blant kristelige bistandsorganisasjoner da han sommeren 2010 understreket hvor viktig det var å ta Gud alvorlig i bistandsarbeidet og diplomatiet. Utspillet ble fulgt opp av Oslosenterets prosjekt «Religion i utvikling» med folkemøter i fire norske byer og en sluttrapport. I mellomtiden ble Solheim erstattet med Heikki Holmås.
- Hvorfor ser vi ikke spor av religionens plass i bistanden?
- Dette er en stortingsmelding om rettferdig fordeling og særlig økonomisk fordeling. Derfor er ikke religion et sentralt element, sier Holmås.
Han kom nettopp tilbake fra Tanzania hvor han møtte muslimske, katolske og protestantiske ledere.
- De var veldig bekymret for en situasjon hvor religion ble brukt til å markere partipolitikk. I en rekke land pågår det konflikter mellom trosretninger, og det er ekstremt bekymringsfullt, sier Holmås.
- Kan forandre verden
Generalsekretær Jørn Lemvik i Digni, paraplyorganisasjonen for utviklingsarbeid i misjonsorganisasjoner og kirkesamfunn, kaller det utrolig at stortingsmeldingen ikke viderefører religionens rolle i utvikling.
- Jeg snakket nettopp med leder for de anglikanske kirkene i Afrika. Han sier at kirken kan forandre verden. Det er ingen andre strukturer som er i nærheten, sier Lemvik på telefon fra Uganda.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Han er uenig med Holmås i at religion ikke er relevant når stortingsmeldingens tema er rettferdig fordeling.
- At de ikke ser at kirkene kan være medspiller eller motspiller når det gjelder rettferdig fordeling, er veldig svakt. I det sivile samfunn her i Afrika er det ingen aktør som har det potensialet. De trenger ikke bygge tillit. Det har de allerede, sier Lemvik.
Vil styrke trosfrihet
Holmås har tidligere varslet at norsk bistand i større grad vil stille krav til menneskerettigheter, demokrati og rettferdig fordeling internt i mottakerlandet. Her vil det også være krav til religionsfrihet.
- I spørsmål om menneskerettigheter tar vi opp rett til trosfrihet, ytringsfrihet og organisasjonsfrihet. Trosfrihet er avgjørende for menneskerettighetene, og vi har en egen trosfrihetsambassadør som er et viktig skritt, sier Holmås.
«Trosfrihetsambassadøren» Harald Neple, leder av Utenriksdepartementets minoritetsprosjekt, bekrefter at religionsfrihet er et element i stortingsmeldingen.
- Det er mer snakk om minoriteters stilling enn trosfrihet som sådan. Hovedbudskapet er at det legges mer vekt på menneskerettigheter og demokrati. Vi ønsker å styrke staters muligheter til å oppfylle de svakeste gruppenes rettigheter.
Biskop deltar
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Utviklingsminister Holmås har invitert Hamar-biskop Solveig Fiske med på lansering av stortingsmeldingen i dag.
- Kirkens nestekjærlighetstankegang har alltid gått hånd i hånd med arbeiderbevegelsen og mitt partis solidaritetstankegang. Det er utspringet for mye av opptakten til bistand, sier SV-statsråden.
Fiske opplyser at hun er invitert med for å snakke om hennes og kirkens engasjement for menneskeverd, rettferdighet og menneskerettigheter.
- Noen spørsmål trer tydelig frem: hvorfor har vi fortsatt global fattigdom? Det er en av menneskehetens største globale utfordringer, sier Fiske.
Norsk bistand
Norsk bistand økte i fjor med 1 milliard til 27,6 millarder kroner
Økningen skyldes i stor grad økte utbetalinger til energisektoren og skogbevaring
Til sammen 111 land fikk økonomisk bistand fra Norge