KrFs andre nestleder Olaug Bollestad krever en langt større satsing på kampen for å hjelpe voldsutsatte barn i statsbudsjettet for 2017 enn det regjeringen har lagt på bordet. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Dette er KrFs krav før budsjettsamtalene

Mer hjelp til voldsutsatte barn står svært høyt på KrFs liste foran budsjettforhandlingene, varsler nestleder Olaug Bollestad.

Les også - Statsbudsjettet 2017 - her er nyhetene

-----

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Jeg har møtt så mange parter som roper om hjelp. Dette er ikke godt nok, sier Bollestad om regjeringens satsing.

I budsjettforslaget settes det av 176 millioner kroner til opptrappingsplanen mot vold og overgrep i nære relasjoner neste år. Men Bollestad krever mer penger, mer øremerking og sterkere koordinering inn mot planen.

– Vi må styre pengene på en bedre måte. Vi må øremerke ganske mye midler til denne opptrappingsplanen, sier hun til NTB.

Konkret handler det om økte bevilgninger til barnehus, barnevern og familievern, og øremerkede midler til helsestasjoner og skolehelsetjenesten.

Både Redd Barna og Barneombudet reagerte sterkt på regjeringens forslag.

– Det er altfor lite. Det trengs en milliard kroner i året for å bekjempe vold mot barn, sier barneombud Anne Lindboe.

Lang kravliste

I kjølvannet av budsjettforslaget varslet en rekke av Venstres fylkesledere at det kan gå mot regjeringskrise, og det samme gjorde halvparten av Frps fylkesledere. Budsjettets miljøprofil er årsaken, men KrF-nestleder Dagrun Eriksen forsøkte i helgen å tone ned krisepratet.

– Å snakke om krise før vi i det hele tatt har fått snakket sammen, er prematurt, sier KrF-nestleder Dagrun Eriksen til Aftenposten.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Partiet har nå startet arbeidet med å meisle ut sine krav i forkant av budsjettforhandlingene, som trolig starter 2. november.

– Vi hadde vårt første budsjettmøte på fredag og jobber nå med å prioritere, sier Bollestad.

Kravene vil bli presentert i partiets alternative budsjett, som trolig kommer 31. oktober, men mye er allerede kjent:

* Norm på to lærere i hver klasse med over 16 elever i 1.-4. trinn.

* Økt kontaktstøtte, økt bemanning i barnehagene og mer i foreldrepenger til studenter og andre unge foreldre.

* Økt minstepensjon.

* Flere tiltak mot ledighet, som sterkere økning i lærlingtilskuddet.

* Kraftigere miljø- og klimatiltak.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Felles front

Helt i KrFs ånd har regjeringen foreslått 1 prosent av brutto nasjonalinntekt til bistand og spesiell satsing på helse og utdanning i fattige land. Også KrF-kravet om redusert formuesskatt på arbeidende kapital, innfris, i tråd med skatteforliket.

Flere av partiets krav dreier seg mot styrket tidlig innsats i skoler og barnehager og tiltak rettet mot familier og eldre.

– Hvis vi ikke viderefører KrFs satsing på flere lærere for de yngste elevene, blir det i realiteten et kutt i tidlig innsats i skolen med dette budsjettet, sier finanspolitisk talsmann Hans Olav Syversen.

Han leder Stortingets finanskomité og skal forhandle på vegne av KrF. Selv om KrF har mindre å utsette på regjeringens forslag til et grønt skatteskifte enn Venstre, har KrF slått fast at partiet vil stå sammen med Venstre i forhandlingene.

Samtidig pågår en prosess i KrF for å avklare hvem partiet ser for seg å samarbeide med i neste stortingsperiode. Et svar på dette spørsmålet er ventet på landsstyremøtet 3.-4. november. (©NTB)

Les også
KrF er oppgitt over kriseprat
Les også
KrF: Regjeringen må snu
Les også
Spår tøffe budsjett-samtaler
Les også
Harde fronter i grønt oppgjør