LANGT LIV: Etter et langt liv med hardt arbeid, godt humør og mye omtanke for andre døde Nils Stakland 30. januar i år. Han ble 96 år gammel, og ble gravlagt etter kvekertradisjon fra Skjoldastraumen kirke 7. februar.
Foto: Liv Huse Olsen
Den siste kvekeren i Tysvær
Av de 190 årene Kvekersamfunnet har eksistert i Norge, har det i 175 av disse årene bodd kvekere på Stakland utenfor Haugesund. Nå er den siste kvekeren i Tysvær død.
Nils Stakland var et bindeledd til tidligere tider, til det sterke kvekermiljøet som engang var i Tysvær, og som hadde betydning både lokal og i nasjonal sammenheng i utviklingen av et liberalt og demokratisk Norge. Etter et langt liv med hardt arbeid, godt humør og mye omtanke for andre døde Nils Stakland 30. januar i år. Han ble 96 år gammel, og ble gravlagt etter kvekertradisjon fra Skjoldastraumen kirke 7. februar. Øverste leder for kvekerne i Norge, Gyda Heie Hansen, og Hans Eirik Aarek fra kvekerforsamlingen i Stavanger, ledet begravelsen. Den tydeligste forskjellen mellom en kvekerbegravelse og andre kristne begravelser, er at kvekerne ikke bruker rituell jordpåkastelse. I sin minnetale over Nils Stakland ga Aarek et lite innblikk i den kvekertradisjon som Nils Stakland og hans fem søsken ble født inn i.
Kvekere siden 1833
Den første kvekeren i familien var oldefar til Nils, Søren Eriksen Stakland. Han ble kveker i 1833, påvirket av han som brakte kvekerdommen til Norge; Torbjørn Knudsen Svinali.
– Det var ikke lett å være kveker på den tiden. Det fikk særlig Sørens sønn Elias Sørensen Stakland erfare. I løpet av årene 1855-59 ble han fengslet fem ganger og satt til sammen 170 dager fengslet ved Bergenhus festning på grunn av militærnekting. Hans sønn igjen, Søren Stakalnd, ble dømt for det samme fire ganger, og satt til sammen 140 dager i fengsel. Men ikke nok med det: sauer, kyr, havre og en klokke ble tatt fra Staklandfamilien fordi de nektet å betale kirkeskatt, sa Aarek.
Kulturminne
Kvekerne hadde flere forsamlingshus rundt om i landet i forrige århundre, men forsamlingshuset på Stakland er det eneste som er bevart i sin opprinnelige tilstand og på sitt opprinnelige sted. Det finnes heller ingen tilsvarende hus i de andre nordiske landene, og Nils Stakland var den som hadde tilsyn og tok vare på dette enestående kulturminnet på Stakland. Der tok han gjestfritt mot alle besøkende, skoleklasser, busser med norsk-amerikanere og enkeltpersoner som ville se kvekerhuset.
– Det som de besøkende la merke til var det samsvaret det var mellom personen Nils og det han formidlet. Han hadde en ekthet i sin formidling som imponerte selv verdensvante reiselivsfolk. Nils Stakland var det mennesket i Tysvær som synliggjorde kvekerbevegelsen, og han var en viktig person i kulturlivet, sa Aarek.
Han viste til et uttrykk de gamle kvekerne brukte, for å beskrive livet til Nils Stakland.
– La livet tale. Nils sa ikke så mye om sin tro, men han viste den i stitt liv. Tro og handling gikk i ett, og det behøvdes ikke mange ord. Han bar troen i sitt hjerte, og viste det i dagliglivet. Nils Stakland har talt til oss på mange måter gjennom sitt liv: Ved sin ekthet, enkelhet, sannferdighet, sin ro og nærheten til Gud. Han har latt Guds lys skinne for oss gjennom sitt eksempel, sa Aarek.