DEN GANG DA: Cecilie Skretting og moren før de ble sendt ut på misjonsmarken i Paraguay.
privat
Cecilie og familien hennes var «Guds sendebud» til Paraguay. Ingen visste hva som foregikk
Overgrep, omsorgssvikt og frykt var en del av Cecilies Skrettings oppvekst på misjonsmarka. I dag er 37-åringen til utredning for posttraumatisk stress.
– Jeg kan ikke huske, eller jeg vet ikke hvordan det føles, å søke trøst. Eller motta trøst. Krype opp i et fang som barn og bare kjenne seg helt trygg, sier andregenerasjons misjonærbarn, Cecilie Skretting.
Forsiktig åpner hun døren til hjemmet sitt i Sandnes og ønsker Dagen velkommen.
Sponplaten som dekker vinduet er en levning etter angsten som overmannet henne bare dager i forveien, natt til morsdagen.
