Bispemøtet tar avstand fra Luthers jødefiendtlighet
Oppgjør med antijødiske og antisemittiske holdninger er en stadig og varig utfordring for kirke og samfunn, sier Oslo-biskop Ole Christian Kvarme.
Kvarme presenterte fredagBispemøtets uttalelse «Arven fra Luther og det jødiske folk»
Bispemøtet erDen norske kirkes høyeste organ, og oppgjøret med Luther kommer 500 år etter at reformasjonen ble innledet i 1517 med Luthers oppgjør med den katolske kirken. Oppgjøret førte til at det kristne fellesskapet i vest ble den katolske og den protestantiske kirke.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
En varig utfordring
– Oppgjør med antijødiske og antisemittiske holdninger er en varig utfordring for kirke og samfunn. I reformasjonsminnesåret 2017 må vi som kirke ta tydelig avstand fra den antijudaisme som Luther etterlot seg, heter det blant annet i uttalelsen.
Som eksempel på jødefiendtligheten trekker Bispemøtet fram skriftet «Om jødene og deres løgner» som kom i 1543.
Her het det blant annet: «Jødene står under Guds vrede og er djevelens barn, hevngjerrige og morderiske. Deres skoler og synagoger bør derfor brennes, deres hus rives, de bør fratas sine skrifter, forbys å drive undervisning og plasseres i leirer»
Etterutdanning
– 26. november er det 74 år siden deportasjonen av norske jøder med skipet Donau. Ved 70-årsmarkeringen i 2012 kom Bispemøtet med en uttalelse om kirkens unnfallenhet i sitt forhold til jødene før og under okkupasjonen, sier Kvarme.
Biskop Kvarme løfter fram et etterutdanningsprosjekt om Luther og reformasjonen som alle prester nå gjennomfører.
– Vårt håp er at dette studium blant norske prester også vil bidra til oppgjør med den mørke pletten på arven etter Luther som hans antijudaisme er, sier Oslos biskop.
