Ber politikere i Sør-Sudan bli voksne

Biskop Paride Taban tillater seg ikke å være pessimist. Men han har, som katolsk kirkeleder i Sør-Sudan og pådriver av våpenhvilen, sannelig litt å være bekymret for.

I det Dagen skal møte Taban i Oslo, kom­mer ny­he­ten om at det er brutt ut nye kam­per mel­lom re­gje­rings­styr­ke­ne i Sør-Su­dan og opp­rørs­styr­ke­ne i byen Ma­la­kal. Bis­ko­pen tar ny­he­ten med stor ro, for han vet at det dess­ver­re ikke er en nyhet.

- Det er tref­nin­ger mel­lom de for­skjel­li­ge styr­ke­ne hele tiden. Vå­pen­hvi­len som ble un­der­teg­net i Addis Abeba 23. ja­nu­ar blir ikke re­spek­tert, sier han rolig.

Han ten­ker litt. Så re­so­ne­rer han.

- Det er smerte­fullt når vi ikke fjer­ner sinne. Det er mye smer­te, men til­gi­vel­sen er vik­tig. Den er ikke enkel, men det må til. Vi må tilgi våre brød­re. Vi kan ikke skyl­de på Gud eller på andre, det er vi selv som på­fø­rer hver­and­re denne smer­ten. Som et kris­tent land bør vi i sann­het tilgi hver­and­re, sier han.

God start

Det var et ri­siko­pro­sjekt, men med mye en­tu­si­as­me. Etter mer enn 30 år med kon­flik­ter mel­lom nord og sør i Sudan, ble lan­det i 2011 delt. Midt i lan­det lig­ger de om­strid­te olje­kil­de­ne, som sør gjør krav på. I nord lig­ger hav­ne­ne som kan skipe oljen ut.

Det var et av­hen­gig­hets­for­hold som mange mente ville tvin­ge lan­de­ne til å sam­ar­bei­de. Li­ke­vel sa de fles­te for­stå­seg­på­ere at intet land hadde star­tet selv­sten­dig­he­ten med et verre ut­gangs­punkt enn Sør-Su­dan.

Så ble det altså in­ter­ne kon­flik­ter som blus­set ut i de­sem­ber i fjor, ikke en krig med nord. Ri­va­li­se­ring blant de gamle kri­ger­ne i den sør­s­u­dans­ke re­gje­rin­gen slo ut i væp­net kon­flikt. Folk flyk­tet, si­vi­le ble drept.

Kirke­le­der­ne gjor­de det de all­tid har gjort - de mante til dia­log, sam­ta­ler og vå­pen­hvi­le.

Taban er for­nøyd med gjen­nom­brud­det som vå­pen­hvi­len var, men er lei seg over ut­vik­lin­gen.

- Det er fryk­te­lig synd med kon­flik­ten som brøt ut i de­sem­ber. Det er full­sten­dig me­nings­løst. Par­te­ne brøt av­ta­len om at de ikke skul­le gå til krig mot hver­and­re, men ta opp pro­ble­mer i dia­log. Punk­tet er en del av selv­sten­dig­hets­er­klæ­rin­gen. Det er helt umu­lig for noen av par­te­ne å vinne denne kri­gen.

Me­nings­løs

Taban selv gle­det seg stort da lan­det hans ble selv­sten­dig. Også Gud var glad, sier bis­ko­pen med et smil. Taban har aldri stemt i po­li­tis­ke valg. Den enes­te gan­gen han har stemt var i folke­av­stem­nin­gen om løs­ri­vel­se.

- Måten selv­sten­dig­he­ten kom på ble til et ek­sem­pel for hele Afri­ka. Det skul­le bli en mo­dell. Nå grå­ter Gud over dette nye lan­det. Men det er mulig å snu, hvis fol­ket er yd­my­ke og ten­ker over sine hand­lin­ger, sier han.

Fol­ket er utål­mo­di­ge, uut­dan­net og an­alfa­be­ter. Det er en vans­ke­lig miks.

- Le­der­ne må ha med­fø­lel­se og tål­mo­dig­het. Det er tre år siden vi fikk selv­sten­dig­het og folk kre­ver at vi skal ha kom­met opp på nivå med Norge, ler bis­ko­pen.

- Det er ikke slikt det fun­ge­rer.

Oljen

Det er hel­ler ikke slik at det er oljen som skal redde lan­det. Den varer kun kort tid, sier bis­ko­pen. Nei, skal man bygge en na­sjon må man bygge noe som varer.

- Folk flest for­står seg ikke på oljen. Men de for­står seg på jord­bruk. Jor­den er frukt­bar. Vi har skog og mi­ne­ra­ler. In­gen­ting av dette er ut­nyt­tet i sær­lig grad. Ved hardt ar­beid vil vi klare det.

Nå må po­li­ti­ker­ne vise seg som voks­ne, på­pe­ker bis­ko­pen.

- Det in­ter­na­sjo­na­le sam­fun­net må kreve at de slut­ter å krige og set­ter seg ned ved for­hand­lings­bor­det. Da skal de få hjelp fra om­ver­de­nen. Dett er voks­ne men­nes­ker, det må de klare, sier han med et varmt smil.

Dagen