- Bedre med «biip» enn banning
NRK har fått rekordmange klager på banning i radio og tv i år. Barnevakten tror at «biip» kan være en løsning. Kringkastingsrådets leder er villig til å diskutere det.
Banning i NRK-programmer var ett av temaene i Dagsnytt 18 på NRK P2 den 11. desember.
Språkprofessor Finn Erik Vinje møtte Jarle Haugland, Daglig leder i Familie og Medier.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Du kan høre debatten i opptak her (spol frem til 50:17)
«Biip» som idé
Barnevakten holder akkurat nå på å vurdere kandidater til årets familieprogram, men det har vist seg å være en vanskelig oppgave fordi det som normalt ville vært gode program, inneholder for mye banning.
Internt i Barnevakten har «biip» vært diskutert som en idé, den lille lyden som erstatter bannord og som blir brukt blant annet i USA.
Daglig leder Merethe Clausen Moe mener i så fall at det kan være aktuelt i det som er rene familieprogram, og før klokka 21.00 på kvelden.
Grethe Gynnil Johnsen, distriktsdirektør i NRK og leder for bedriftens språkstyre, synes idéen virker litt søkt, men sier at den kan godt diskuteres.
Selv tror Johnsen at innføring av «biip» bare vil skape unødig støy. Videre frykter hun at folk vil bli så opptatt av lyden at de ikke får med seg innholdet.
Johnsen tenker at det vil være mer aktuelt å gjøre oppmerksom på at det kan forekomme banning i et program. Det er særlig aktuelt i forbindelse med program de har kjøpt inn.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det nye språkregimet
Johnsen har tatt initiativ til å ta opp banning på den første strategisamlingen i det hun omtaler som det nye språkregimet i februar.
- NRK har ingen nedfelte regler for bannskap, bortsett fra noen retningslinjer og ting som ligger i ryggmargen.
Hun er tydelig på at banning i utgangspunktet ikke bør tillates.
- Bannskap har flere sider. Det ene er at det tar oppmerksomheten fra budskapet. Når det kommer noen gloser vi ikke liker, blir folk mer opptatt av det enn det som blir sagt. NRK-folk er generelt flinke til å ikke banne, men det dukker likevel opp i noen situasjoner. Her mener jeg at vi må være veldig tydelige på hvor vi ikke vil ha bannskap, sier hun.
Hun nevner konkret drama og intervju på direkten, der det er vanskelig å sikre seg mot banning.
- Noe må vi tåle, men hvor skal vi sette grensen? spør hun.
Mange henvendelser
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Barnevakten mottar mange henvendelser fra folk som klager på banning i mediene.
Det samme gjør Familie og Medier. Daglig leder Jarle Haugland synes det er veldig positivt at banning skal opp som egen sak i Kringkastingsrådet og at det blir tema på strategisamlingen i februar.
Han spør seg hvilke grep NRK vil ta for å få bort banningen slik at det gjenspeiles i praksis og ikke bare i holdninger.
- Tydeligere språkregler vil være ett redskap for å få det til, tror han.
Haugland er derimot spørrende til hvilken effekt «biiping» vil ha. Han tror det vil være mye viktigere å bygge en forståelse for hvorfor banning er en ukultur.
- «Biiping» kan lett bli en ansvarsfraskrivelse. Her må det jobbes med holdninger hos NRK-ansatte. Det gjør man ikke hvis de fortsetter å banne. Da signaliserer man at banning er greit så lenge man skjermer folk fra å høre det. Holdningen bør heller være at banning ikke er greit.
Han understreker at motstand mot banning i mediene ikke er noe spesifikt kristent initiativ og at de har fått mange henvendelser fra lærere som opplever at de motarbeides av mediene.
May-Helen Molvær Grimstad, leder for Kringkastingsrådet, mener NRK må ta noen skikkelige språkgrep og synes det er flott at så mange reagerer. Hun viser til et program der en programleder utbrøt «å, satan!», og deretter sa unnskyld.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Slikt språk er helt uakseptabelt, sier hun.
- Hva tenker du om å innføre «biip»?
- Det må i alle fall kunne diskuteres løsninger. Det er bedre å sende et «biip» enn «å, satan». Jeg har ingen klar oppfatning av om det er en løsning. Først og fremst handler det om å vurdere programledere, og se om de er i stand til å gjennomføre et program uten å banne. Kan de ikke det, bør det vurderes om de skal brukes, sier hun.
Dagen
Dette er «biip»
Bleep sensor har blitt brukt i mange år som et verktøy for å fjerne upassende innhold i språk på radio og tv.
Bleeping har vært et middel til å sensurere TV-programmer ved å fjerne innhold som ikke anses som egnet for familien. Det kan for eksempel dreie seg om personlig informasjon og personvern.
Bleep blir vanligvis brukt i Storbritannia, Canada, USA, Australia, New Zealand, Brasil, Tyrkia, Hong Kong, Japan og Taiwan.
