– Ånd, sjel og legeme er en helhet

Det fremholder professor dr. theol. Aksel Valen-Senstand som i helgen var foredragsholder ved Nord-Europeisk Luther-Akademi.

– Det er viktig, sier professor Valen-Senstand, å understreke at sjelen ifølge Skriften ikke er mer åndelig enn legemet.



Uadskillelige

– Skriften viser oss et totalaspekt på mennesket. Vi kunne kalle det en «totus-homo-ontologi». Ånd, sjel og legeme er en helhet og en enhet. Slik er det i skapelsen, slik er det i syndefallet og slik er det i frelsen. Det var det hele mennesket, med ånd, sjel og legeme, som ble skapt i Guds bilde. Det var det hele mennesket, med ånd, sjel og legeme, som falt i synd. Og det er det hele mennesket, med ånd, sjel og legeme, som blir frelst for Kristi skyld. I døden er det hele mennesket, med ånd, sjel og legeme, som dør. Og i oppstandelsen er det hele mennesket, med ånd, sjel og legeme, som vekkes opp fra de døde.

– To-delingen sjel-legeme, eller tredelingen ånd-sjel-legeme, handler i Bibelen ikke om forskjellige substanser eller væremåter, slik som i oldtidens greske filosofi eller i idealismen. Men i Bibelen er ånd, sjel og legemne uadskillelige.



Læren om Kristus

Aksel Valen-Sensdtad betoner sterkt den betydningen Bibelens lære om Kristus her har. For det samme gjelder for Jesus som sant menneske.

– Han var i vårt sted, under vår syndebyrde som sant menneske i forhold til Gud, med ånd, sjel og legeme. Samtidig var han Guds evige Sønn, i Guds bilde uten synd, med ånd, sjel og legeme. Han var som sant menneske og sann Gud legemlig konkret likesom oss. Og som sådan var han åndelig for så vidt som han som helt og sant menneske sto i forhold til Gud under vår syndebyrde. Hans legeme var hellig og guddommelig, men samtidig dødelig og menneskelig.

– Som sant menneske var ikke Kristus udødelig. Det er altså ikke sakssvarende å tale om at hans sjel var udødelig. Som sant menneske var han avhengig av Faderens oppholdelse. Han ble som sant menneske og under vår syndebyrde, dødelig. Men han ble ved Guds kraft oppreist fra døden på grunn av sin rettferdighet og sin lydige frelseshandling for oss. Og samtidig er han Guds evige Sønn som selv sprenger graven og seirer over synden, døden og djevelen.



Hele Kristus sto opp

– For oppstandelsesspørsmålet, «oppstanderlsens ontologi», har denne læren om ånd, sjel og legeme følgende betydning: Likesom Jesu død var en død som helt menneske med ånd, sjel og legeme, skjedde også hans oppstandelse som helt menneske med ånd, sjel og legeme. Det var et herliggjort menneskelegeme, men likefullt og samtidig konkret og identisk med han som ble korsfestet og døde. Graven var tom. Han ble gjenkjent, selv om han gikk gjennom lukkede dører. Disiplene tok og følte på ham.

– Ved oppstandelsen er det altså den døde Kristus, han som ble lagt ned i graven, som står levende opp. Hans død er like reell som vår død. Det var en død med ånd, sjel og legeme. Og hans oppstandelse er en seier over døden både for ånd, sjel og legeme. Kristen oppstansdelsestro er uten enhver form for falsk åndeliggjørelse eller spiritualistisk forståelse av oppstandelsen, sier Aksel Valen-Senstad.