10 millioner mindre til abortstiftelsen Amathea

Regjeringen kutter støtten til abortstiftelsen Amathea med 10 millioner kroner.

Stiftelsen som i fjor fikk 24.4 millioner kroner, er foreslått å få 14,4 millioner kroner over neste års budsjett.

– Vi er glade for at regjeringen fortsatt anerkjenner behovet for Amathea og et nasjonalt tilbud på abortfeltet. Men et kutt på 10 millioner kroner er svært alvorlig. Det betyr at vi må redusere tilbudet dramatisk, og at tusenvis av kvinner mister tilgang til støtte og oppfølging, skriver Andrea Skaarer Kreutz, daglig leder i Amathea i en pressemelding.

Skaarer Kreutz mener oppfølging før og etter abort ikke skal avhenge av bosted, økonomi eller kapasiteten i den lokale helsetjenesten.

– Alle har rett til informasjon, veiledning og oppfølging før og etter en abort. Det er lovhjemla. Da må også ha et velfungerende tilbud over hele landet. Med det foreslåtte kuttet er det umulig å opprettholde et slikt tilbud.

Amathea er en gratis helsetjeneste for alle som ønsker å snakke med noen om abort og graviditet – både før, under og etter.

I forslaget til statsbudsjett for 2027 får Norges Kristne Råd (NKR) 5,8 millioner kroner i driftstilskudd og 300.000 kroner til prosjektet «Kristendom i 1000 år».

I følge en pressemelding fra NKR søkte de om 7 millioner i driftstilskudd for 2027, i tillegg til 600.000 til «Kristendom i 1000 år»

- Vi fikk ikke det vi søkte om, men vi skal klare å gjøre veldig mye for de tilskuddene vi har fått, skriver generalsekretær i Norges Kristne Råd, Henrik Erhard Hermansen.

– Nå må vi prioritere kjernevirksomheten og se på muligheter for å omfordele midler innenfor rammen, fortsetter han.

Mens regjeringen kutter i norgespris, har statens inntekter fra vannkraft nær doblet seg.

I det ferske forslaget til statsbudsjett for 2027 legger regjeringen fram nye anslag for hvor mye de henter inn i grunnrenteskatt fra vannkraftproduksjonen her til lands.

Mens staten fikk inn 16,9 milliarder kroner fra vannkraftverkene i fjor, forventer de å hente inn 33,1 milliarder kroner i år.

Det er mer enn nok til å betale for norgespris og strømstøtte. I år er det satt av 21,5 milliarder kroner til ordningene.

Neste år regner regjeringen med å bruke om lag 16,4 milliarder kroner på norgespris og strømstøtte for strøm og fjernvarme.

Pårørende må belage seg på å betale betydelig mer for båretransport ved gravferd.

I forslaget til statsbudsjett for 2027 vil regjeringen doble egenandelen for båretransport fra ti til 20 prosent.

I praksis betyr dette at egenandelen spretter opp fra 3090 kroner til 7400 kroner – en merkbar prisøkning på 4310 kroner for dødsboet.

Regjeringen begrunner grepet med at utgiftene til båretransport mer enn har doblet seg de siste fire årene.

Samtidig økes den behovsprøvde gravferdsstønaden fra 30.898 til 37.000 kroner.

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) fremholder at endringen fører til at dødsbo med lite eller ingen midler kommer likt eller bedre ut, mens de med midler må ta en større del av regningen selv. Endringene skal gjelde for dødsfall fra og med 1. januar 2027.

Generalsekretær Heidi Sandvand Hegertun i Misjonsalliansen reagerer sterkt på regjeringens kutt i bistandsbudsjettet og fraværet av økning til sivilt samfunn.

Det melder Misjonsalliansen i en pressemelding.

Hun peker på at lavere ambisjoner og at man beveger seg bort fra énprosentmålet er stikk i strid med verdenstilstanden.

– Regjeringen beskriver en verden preget av krig, konflikt og rekordstore humanitære behov. Da er det underlig at svaret ikke er høyere ambisjoner, sier Hegertun.

Hun kaller kuttet for et kritisk verdivalg i en tid der Norge tjener godt, og understreker at reduksjonen i støtte til sivilt samfunn vil ramme demokratiet og lokal organisering direkte:

– Når regjeringen reduserer støtten til sivilt samfunn, kutter den samtidig i muligheten for mennesker til å organisere seg, løfte sin egen stemme og bygge sterke lokalsamfunn. Det er ikke organisasjonene som betaler prisen, men menneskene vi står sammen med, advarer Misjonsalliansens generalsekretær.

I fjor måtte Ap snu i sitt forslag om å kutte stipendandelen til elever ved folkehøgskolene.

Det skjedde etter store protester og underskriftskampanje.

Nå foreslår regjeringen i forslag til statsbudsjett igjen samme kutt i stipendet til disse elevene, og det vekker reaksjoner:

– Det er helt uforståelig. De har ikke lyttet til det som ble sagt i fjor, sier daglig leder Anne Tingelstad Wøien i Folkehøgskolerådet.

Blir kuttet stående, betyr det at elever ved folkehøgskoler får kuttet andelen av studiestøtten som er stipend fra 40 til 15 prosent. Resten blir utbetalt som studielån som må tilbakebetales med renter etter endt studier.

LES HELE SAKEN HER

Generalsekretær i Kristne Friskolers Forbund (KFF), Audun Raen, fastslår at årets statsbudsjett ikke byr på de store overraskelsene for friskolesektoren, men reagerer likevel på at realtilskuddet per elev svekkes.

Han viser til at kapitaltilskuddet ikke reguleres i takt med elevtallsveksten, noe som rammer skolenes bygningsmasse.

– Det dreier seg egentlig om tilskudd til tak over hodet for elever som går i friskoler. Det tilskuddet ligger på under ti prosent av kapitalkostnadene i kommunale og fylkeskommunale skoler, sier Raen.

Han understreker hvor krevende hverdagen er for skolesektoren:

– Friskoler er ufattelig gode på å drive god skole for lite tilskudd.

I tillegg til manglende bygningsstøtte peker KFF-lederen på at friskolene går glipp av dekning til indirekte administrative kostnader.

Raen oppsummerer budsjettforslaget som forutsigbart, men mangelfullt for å sikre likeverdige rammevilkår.

– For skolene ligger tilskuddet langt unna hva det reelle kostnadsnivået er i sammenlignbare skoler i fylket eller kommunen.

Han fortviler likevel ikke helt over situasjonen, selv om forventningene på forhånd var lave:

– Det ligger omtrent som vi regnet med, men det er ikke godt nok.

Det er satt av ekstra penger i forslaget til statsbudsjettet for neste år, slik at Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) kan starte å skifte ut det slitte kobbertaket. Det skriver NDR i en pressemelding.

Oddmund Hoel, direktør ved NDR, er glad for at det nå settes av penger til dette formålet.

– Vi er svært glade for at vi får penger til å starte på den store oppgaven med å skifte taket på nasjonalhelligdommen.

Han mener det har vært klart for utskiftning i mange år allerede.

Regjeringen foreslår å redusere engangsstønaden fra 92.468 kroner til 67.100 kroner fra 1. juli 2027. Den nye satsen er i større grad tilpasset hva det faktisk koster å ha barn det første året. Forventet innsparing er 106 millioner kroner.

- De viser nok en gang forakt for familien, særlig de som velger å få barn tidlig, sier Joel Ystebø indignert.

Engangsstønad er en skattefri engangssum fra NAV som utbetales til mødre som ikke har opparbeidet seg rett til foreldrepenger før fødsel eller adopsjon.

Han viser til dramatiske kutt i engangsstønaden.

- Det synes jeg er noe av det mest usosiale og lite fremtidsrettede grepene de gjør i dette budsjettet, sier Ystebø.

Ifølge Ystebø er engangsstønaden kuttet i ganske kraftig i Ap sitt budsjettforslag for neste år.

- Dette er et veldig tydelig signal fra regjeringen om at man rett og slett ikke har noe ønske om å hjelpe familier som ønsker å få barn tidlig, der mor eller far ikke er i jobb, sier Ystebø.

- En skattelette er vel også hjelp til barnefamilier?

- KrF er for skattelette for familiene, og det har vi tatt til orde for i lang tid. Dette kommer vi også til å legge til grunn i vårt alternative budsjett, sier Ystebø og fortsetter:

- Problemet her er at Ap virker primært opptatt av å hjelpe familiene når de tar valg Ap ønsker de skal ta, som å bli ferdig utdannet, gå inn i full jobb før man får barn. Regjeringens politikk bidrar tydelig til det bildet vi nå ser.

Ystebø er klar på at regjeringens politikk gjør det vanskelig å få barn tidlig.

- Det mener jeg er noe av det mest dramartiske vi får se konsekvensene over tid, sier stortingsrepresentanten til Dagen.

– Et svik mot de fattigste barnefamiliene, sier stortingsprepresentant Kjersti Toppe (Sp) til Dagen.

Hun mener engangsstønaden er svært viktig for studenter og andre småbarnsfamilier uten opparbeidet rett til foreldrepenger.

– Det er skuffende at regjeringen i år igjen foreslår kutt i denne helt sentrale ytelsen. I en tid der regjeringen ellers har mål om at flere skal få bedre råd, skal dette altså ikke gjelde småbarnsfamilier, sier Toppe til Dagen.

Hun reagerer at regjeringen foreslår et kutt på nærmere en tredjedel.

- Dette gir ikke barnefamilier en god start, og det er et smålig kutt, sier stortingsrepresentanten og legger til:

– At regjeringen, i år som i fjor, argumenterer med at dette er en tilpasning til hva det faktisk koster å ha barn det første året, er bare tull. Det vet alle som har barn selv.

Hun refererer til SIFO, som regjeringen selv viser til, har gått hardt ut og påpekt at tallene deres blir brukt feil.

- SIFO-budsjettet forutsetter nemlig en etablert husholdning med stabil økonomi, og utelater store engangskostnader som etablering, utstyr, boligoppgradering og økte løpende utgifter, sier Toppe.

Hun understreker at forslaget vil ramme sosialt urettferdig:

– Dette vil gjøre det vanskeligere for unge som ennå ikke er etablert i arbeidslivet å stiftet familie, og det vil øke de sosiale forskjellene ved at fattige barnefamilier blir enda fattigere. Senterpartiet vil derfor kjempe for å reversere dette kuttet i Stortinget.

Regjeringen foreslår å bruke nesten 6,7 mill kroner på kjønns- og seksualitetsmangfold i 2027. Det er en økning på 180.000 kroner fra 2026.

I sitt forslag til statsbudsjett vil Kultur- og likestillingsdepartementet støtte følgende tiltak:

FRI – Rosa kompetanse: 810.000 kroner (795.000)

Oslo Pride: 2,18 millioner kroner (2.12 mill.)

Støttegruppa 25. juni: 3,7 millioner kroner (3,6 mill.)

Tall fra 2026-budsjettet i parantes.

Økningen er størst for Støttegruppa 25. juni som i følge deres hjemmesider skal være «en støtte og stemme for berørte personer etter terroren i Rosenkrantz gate 25. juni 2022».

To personer ble drept og minst 21 skadet i skyteepisoden i Oslo, dagen før prideparaden.

Regjeringen fryser hovedtilskuddet for Folkehøgskolene

Regjeringen foreslår å bevilge 1,1 milliarder kroner i hovedtilskudd til folkehøgskolene i statsbudsjettet for 2027.

Dette er nøyaktig like mye som i fjorårets budsjett.

At bevilgningen holdes helt flat uten kompensasjon for generell pris- og lønnsvekst, betyr i praksis et reelt kutt i kjøpekraften for folkehøgskolene.

Skolene må dermed dekke økte driftskostnader og lønnsstigninger innenfor fjorårets ramme.

Det blir ikke bedre av at regjeringen også foreslår å redusere satsen for omgjøring til stipend ved fullført skolegang fra 40 til 15 prosent av basislånet med virkning fra neste år.

- Regjeringen viser en helt tydelig en totalt manglende respekt for betydningen folkehøgskolene har for både dannelse og utdanning. Så jeg synes at det er oppsiktsvekkende, sier en skuffet stortingsrepresentant Joel Ystebø til Dagen (KrF).

Regjeringen øker støtten til trossamfunn i sitt forslag til statsbudsjett for 2027.

Økningen er på 6,7 prosent. Det vil si at regjeringen planlegger å bruke drøyt 1,4 milliarder kroner på trossamfunnsstøtte.

Støtten blir fordelt på ulike trossamfunn ut fra en fordelingsnøkkel med utgangspunkt i støtten til Den norske kirke.

Støtten vil fordeles per medlem for trossamfunn med minst 100 medlemmer.

Regjeringen beregner en prisvekst på 2,7 prosent for 2027 i sine nøkkeltall, og dermed er reell økning i trossamfunnsstøtten på 4 prosent totalt.

Den norske kirke får av departementet et budsjett på nesten 3 milliarder kroner – noe som er en økning på 3,6 prosent fra saldert budsjett for 2026.

Økningen framgår i Barne- og familiedepartmentets budsjett for 2027.

For de private videregående skolene foreslår regjeringen å bevilge 2,5 milliarder kroner i statsbudsjettet for 2027.

Summen innebærer en økning på 115,4 millioner kroner som følge av oppdaterte elevtall.

Samtidig trekker nye tilskuddssatser bevilgningen ned med 10,6 millioner kroner sammenlignet med fjoråret.

Dette skyldes at tilskuddene beregnes ut fra snittkostnadene i den offentlige skolen to år i forveien (som ordinært skal dekke 85 prosent av utgiftene per elev).

Lavere utgifter per elev i den offentlige skolen i beregningsgrunnlaget gjør at skolene får utbetalt litt mindre i tilskudd for hver enkelte elev, slik at den totale økningen i potten kun drives av at det har blitt flere elever totalt.

I tillegg er det satt av 14,7 millioner kroner i øremerkede særtilskudd fordelt på tre skoler: Steinerskolen i Oslo får seks millioner kroner, Kongshaug Musikkgymnas mottar 5,4 millioner, mens Oasen videregående skole tildeles 3,3 millioner kroner.

De ordinære tilskuddene utgjør 85 prosent av utgiftene i den offentlige skolen, regnet ut fra snittkostnadene to år i forveien.

I tillegg er det satt av 14,7 millioner kroner i øremerkede særtilskudd fordelt på tre skoler: Steinerskolen i Oslo får seks millioner kroner, Kongshaug Musikkgymnas mottar 5,4 millioner, mens Oasen videregående skole tildeles 3,3 millioner kroner.

Regjeringen foreslår å bevilge 8,7 milliarder kroner til private skoler i statsbudsjettet for 2027.

Det utgjør en økning på 380 millioner kroner fra fjorårets salderte budsjett på 8,4 milliarder kroner.

Dette tilsvarer en nominell vekst på 4,5 prosent. Endringen skyldes i hovedsak pris- og lønnsjusteringer samt tekniske reguleringer i tråd med elevtall og utgiftsutviklingen i den offentlige skolen.

- Dette følger nok bare tilskuddsordningene som ligger til grunn. Dette går automatisk knytta til kostnadsnivået og elevtalet i friskoler, sier leder for Kristne Friskolers Forbund, Audun Raen til Dagen.

Regjeringen øker støtten til kulturhistorisk verdifulle kirkebygg.

I en pressemelding skriver Barne- og familiedepartementet at regjeringen foreslår i sitt statsbudsjett for 2027 å øke støtten til kirkebygg med kulturhistorisk verdi.

Økningen er på 127,4 millioner kroner fra 2026, og er på over en halv milliard kroner i forslaget til statsbudsjett for 2027.

Totalt 527,4 millioner kroner ønsker regjeringen å bruke på kulturhistorisk verdifulle kirkebygg.

Regjeringen foreslår å bruke 608,4 milliarder oljekroner. Det framgår av hovedtallene i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027.

Hovedtallene ble publisert klokka 8 onsdag, mens budsjettforslaget blir lagt fram klokka 10.

608,4 milliarder kroner er en økning på 4,9 milliarder kroner i 2027-kroner. Det er et uttak på 2,7 prosent av Oljefondet, i likhet med i 2026. Dette er i tråd med handlingsregelen.

I budsjettforslaget for 2026 foreslo regjeringen å bruke 579,4 milliarder oljekroner. Det ble nedjustert med 0,07 prosent til 579 milliarder i forslaget til revidert nasjonalbudsjett (RNB) i mai.

Her er noen av de andre nøkkeltallene:

* Prisveksten (KPI) anslås å falle fra 3,3 prosent i år til 2,7 prosent neste år.

* Arbeidsledigheten anslås å ligge stille på 2,1 prosent.

* Veksten i brutto nasjonalprodukt (BNP) ventes å øke fra 1,1 til 1,7 prosent.

Onsdag morgen legger regjeringen og finansminister Jens Stoltenberg (Ap) fram statsbudsjettet for 2027. Han lover at folk får mer å rutte med framover.

Tidlig onsdag morgen omtalte VG det statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) kaller det største skattekuttet på 20 år. Regjeringen foreslår et kutt i inntektsskatten på 6,4 milliarder kroner.

– Det er et bidrag til at folk kan få bedre råd. Det gjør vi delvis ved å redusere skatten på inntekt og pensjon. Dette innebærer at folk sitter igjen med mer og bidrar til at folk får bedre råd, sier Stoltenberg til NRK onsdag morgen.

– Men det aller viktigste vi gjør for å trygge folks hverdagsøkonomi, er å holde orden i norsk økonomi slik at vi fortsatt kan ha lav arbeidsledighet og fortsatt vekst i økonomien. Det å trygge økonomien er alltid viktig, men spesielt i en tid preget av så mye utrygghet ute i verden, sier finansministeren.

Pengebruken kan imidlertid ikke ta av, sier Stoltenberg.

– Det er et ansvarlig budsjett. Vi skal selvsagt bruke penger på de store og viktige oppgavene, blant annet på forsvar og de grunnleggende velferdstjenestene, men vi må også passe på at vi ikke bruker for mye penger.

Regjeringen foreslår en sikkerhets- og beredskapspakke på nær 2,2 milliarder kroner i statsbudsjettet for neste år.

Pengene skal blant annet bekjempe organisert kriminalitet, håndtere potensielle sabotasjeaksjoner, samt styrke den digitale sikkerheten.

Blant de største enkeltforslagene er 500 millioner kroner til digitalisering av politiet, og å øke driftsbudsjettet til de nye redningshelikoptrene med 295 millioner kroner. Det foreslås også å øke bevilgningen til PST med 250 millioner kroner.

– Trygghet for landet er en av hovedsatsingene i dette statsbudsjettet. For å styrke beredskapen og gjøre Norge bedre rustet til å møte cyberangrep, organisert kriminalitet og potensiell sabotasje og terror, foreslår regjeringen en pakke på nær 2,2 milliarder til sikkerhets- og beredskapstiltak på sivil side, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i en pressemelding.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2027 å kutte i inntektsskatten med 6,4 milliarder kroner.

– Dette er det største kuttet i inntektsskatten på 20 år i et enkeltbudsjett: Vi må tilbake til 2005 for å finne større lettelser i inntektsskatten, sier statsminister Jonas Gahr Støre til VG.

Støre omtaler kuttet som «brede lettelser». Det betyr å øke personfradraget og redusere trygdeavgiften. Noe av målet med kuttet er å gjøre det mer lønnsomt å jobbe.

Lettelsene innebærer at alle lønnstakere får mindre skatt.

– En lønnstaker med 750.000 kroner i lønn vil med regjeringens forslag betale om lag 7500 kroner mindre i skatt sammenlignet med skattereglene da vi tiltrådte, gir Støre som et eksempel.

Nedgangen på 7500 kroner gjelder for hele Aps regjeringsperiode, sier Støre.

For en person med 750.000 kroner i inntekt, vil dette budsjettforslaget bety 1750 kroner mindre i skatt neste år.

Lettelsene skal treffe relativt likt både for dem som tjener mye og dem som tjener lite.

Oljepenger skal ikke brukes til å finansiere kuttene. I stedet brukes blant annet ytterligere kutt i elbilfordelene for å balansere budsjettet. 2027-budsjettet skal være et nytt steg på veien mot å fase ut elbil-subsidiene i statsbudsjettet for 2028, sier Støre.