Iran-ekspert til Dagen: – Krigen kan ta én til to uker

Den israelske hæren (IDF) sier den militære lederen for den iranske paramilitære elitestyrken Quds i Libanon, Daoud Ali Zadeh, er drept i et angrep mot Teheran.

Mandag sa IDF at de hadde angrepet mer enn ti hovedkvarterer som tilhører det iranske etterretningsdepartementet, regimets viktigste etterretningsorgan.

IDF har også angrepet flere hovedkvarterer tilhørende elitestyrken Quds som er Revolusjonsgardens utenlandsstyrke.

Stortingspresidenten håper at angrepene på Iran kan gi regimeskifte. Han peker på «eksil-kronprins» Reza Pahlavi som den med størst oppslutning i folket.

– Det er tydelig for alle som følger godt med, at regimet allerede er svekket og isolert. De har fortsatt ikke erstattet øverste leder og andre sentrale personer. Det er et maktvakuum. Og det regimet kommer ikke til å overleve. Spørsmålet er hvor lang tid det vil ta, sier stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) i et intervju med VG.

Gharahkhani flyktet fra Iran som femåring.

Etter de militære angrepene fra Israel og USA ser han muligheter for regimeendring.

– Når du snakker med folk nå, så håper de at dette vil føre til at et ganske pill råttent regime råtner på rot. Og at de endelig kan få muligheten til en utvikling i retning et reelt demokrati, sier han.

Mange har pekt på Reza Pahlavi, sønnen til den siste sjahen av Iran, som en mulig kandidat til å ta over styringen i Iran. Gharahkhani møtte ham i USA i fjor og fikk kritikk for å ikke føre møtet opp i det offisielle programmet sitt.

– Mitt utgangspunkt er at det er iranerne selv som må velge hva slags retning de skal ha for landet, og hva slags styreform de skal ha, sier han til VG.

Han mener at Pahlavi blir sett på som en «overgangsfigur som kan sørge for at landet er intakt, at stat og religion skilles, og at minoritetenes rettigheter sikres».

– I det store bildet er det Pahlavi som har størst oppslutning nå, sier han.

Storbritannia sender helikoptre som kan bekjempe droner, til Kypros. Også krigsskipet HMS Dragon blir utplassert i regionen.

Statsminister Keir Starmer opplyste tirsdag ettermiddag at Storbritannia styrker sine defensive operasjoner etter å ha snakket med Kypros' president.

– Vi vil alltid agere i Storbritannias og våre alliertes beste interesser, sier Starmer, ifølge Sky News.

Luftvernjageren HMS Dragon er det eneste krigsskipet i den britiske marinen med mulighet til å skyte ned ballistiske missiler.

Israel har gjennomført et luftangrep mot hovedkvarteret til islamistgruppen Jamaa Islamiya i Sør-Libanon tirsdag, ifølge libanesisk statlig media.

Gruppen er en alliert av Hamas og Hizbollah.

– Den israelske fienden gjennomførte et luftangrep for en liten stund siden mot hovedkvarteret til Jamaa Islamiya, heter det i meldingen.

Gruppen har også tidligere vært mål for israelske angrep etter at den gjorde det klart at den hadde avfyrt raketter mot Israel under krigen mellom Israel og Hizbollah som startet i oktober 2023.

Utenriksdepartementet opplyser til VG at de er gjort kjent med at en norsk-iransk mann skal være drept i et amerikansk-israelsk angrep.

– UD er kjent med at en norsk borger skal ha omkommet i Iran. På grunn av den dramatiske situasjonen i Midtøsten får vi ikke bekreftet dette, skriver departementet i en uttalelse til avisen.

Ifølge VGs opplysninger ble mannen drept i et angrep på lørdag.

Mannen skal ha blitt drept under angrepene mot den iranske Fars-provinsen i Sør-Iran, skriver avisen.

En representant for mannens norske arbeidsgiver uttaler at de «foreløpig ikke har fått kontakt» med ham.

UD har opplyst at 16 nordmenn har registrert at de oppholder seg i Iran, men det reelle antallet er trolig høyere.

Det er for sent for samtaler med Iran, sier USAs president Donald Trump, fire dager etter USA og Israel gikk til angrep mot landet.

– Deres luftforsvar, marine og lederskap er borte. De ønsker å snakke. Jeg sa «for sent!», skriver Trump på Truth Social , to dager etter at han sa at han hadde gått med på samtaler.

– De ønsker å snakke, og jeg har gått med på å snakke. Så jeg skal snakke med dem, sa Trump i et telefonintervju med The Atlantic søndag.

Trump ville da ikke si noe om når ytterligere samtaler kunne finne sted, og han sa at flere av dem som tidligere har forhandlet for Iran, er drept.

– De fleste av de folkene er borte, sa Trump.

Amerikanske og iranske utsendinger var i forhandlinger om Irans atomprogram da Israel og USA angrep hovedstaden Teheran lørdag morgen. Kun få timer før angrepene meldte meglerlandet Oman om betydelige fremskritt i forhandlingene.

USAs mål med angrepet er blant annet å sørge for at Iran ikke kan skaffe seg atomvåpen, ifølge Trump-administrasjonen. Iran har alltid hevdet at formålene med landets atomprogram kun er sivile.

USAs europeiske allierte støtter Trump-administrasjonens krigføring i Iran, ifølge Nato-sjef Mark Rutte.

USA og Israels angrep mot Iran, der landets øverste leder ayatolla Ali Khamenei og flere militærtopper er drept, har blitt fulgt av en rekke angrep og mye uro i Midtøsten.

– Jeg føler det er utbredt støtte i Europa. Jeg snakket i telefonen med mange ledere i helga og også tidlig denne uka, sier den nederlandske Nato-sjefen til journalister i Nord-Makedonia tirsdag.

– Jeg oppfattet tydelig at å ta ut atomkapabiliteten og den ballistiske rakettkapabiliteten samt at Khamenei er borte, dette applauderes av mange av mine kolleger i Nato.

Rutte understreker imidlertid at Nato ikke er involvert i krigen.

Iran ber FNs sikkerhetsråd om å ta grep for å stanse krigen med USA og Israel.

– FNs sikkerhetsråd har en plikt … Hvis det ønsker det, har det helt klart mulighet til å handle. Fordi det er ingen hindringer mot å handle foruten egen vilje, sa Esmail Baghaei, talsperson for Irans utenriksdepartement, i et pressetreff tirsdag.

Konflikten i Midtøsten har eskalert kraftig de siste dagene etter at USA og Israel angrep Iran lørdag – noe som utløste gjengjeldelse.

USA sitter i Sikkerhetsrådet og har vetorett når det gjelder vedtak derfra.

Iran advarer europeiske land mot å bli med i konflikten med Israel og USA.

Advarselen kommer etter at Tyskland, Storbritannia og Frankrike har sagt at de kan ta «defensive tiltak» for å ødelegge Irans missil-avskytningskapasitet.

Det liker Iran dårlig og advarer europeiske land mot å bli med i konflikten med Israel og USA.

– Det vil være en krigshandling. Enhver slik handling mot Iran vil bli sett på som medvirkning med angriperne. Det vil bli sett på som en krigshandling mot Iran, sa utenriksdepartementets talsmann Esmaeil Baqaei på en pressekonferanse.

Frankrike setter inn kampfly over De forente arabiske emirater for å beskytte sine militærbaser mot iranske angrep.

Frankrikes utenriksminister Jean-Noël Barrot sier de har satt inn Rafale-kampfly over De forente arabiske emirater for å beskytte sine marine- og flybaser mot iranske angrep.

– De har gjennomført operasjoner for å sikre luftrommet over basene våre, sier Barrot til den franske kringkasteren BFMTV.

Frankrike har flere hundre ansatte fra marinen, luftforsvaret og hæren stasjonert i De forente arabiske emirater.

Ifølge utenriksministeren ble en fransk base truffet av en drone søndag.

I Abu Dhabi traff en drone en drivstoffterminal mandag, noe som forårsaket brann, men driften ble ikke påvirket. Tirsdag forårsaket dronevrak en brann ved en oljeindustripark i Fujairah i De forente arabiske emirater.

– Ingen skader ble rapportert, brannen ble brakt under kontroll, og normal drift i området er gjenopptatt, opplyser Fujairahs pressetjeneste.

I natt fortalte USAs utenriksminister Marco Rubio flere detaljer fra avgjørelsen om å gå til angrep til journalister.

Han sa USA først tok avgjørelsen etter at Israel sa de kom til å angripe Iran. Iran hadde utpekt amerikanske mål for gjengjeldelsesangrep for israelske angrep, så Rubio mente det forelå en umiddelbar trussel mot USA.

Til vanlig er USAs president avhengig av kongressens godkjennelse for å starte en krig. Unntaket er dersom det foreligger en umiddelbar fare mot amerikanske styrker, som Rubio dermed mener at det gjorde.

Irans utenriksminister Abbas Araghchi svarte at det aldri var noen trussel fra Iran.

– Rubio innrømte det vi alle visste: USA har gått inn i en valgfri krig på vegne av Israel, skrev han i sosiale medier.

Krigen mot Iran kan vare i mer enn en måned, sa Trump i natt.

USAs president Donald Trump gikk nærmere inn på landets mål for krigen. De innebærer blant annet å ødelegge Irans raketter, samt marine- og atomprogrammene. I tillegg ønsker de å slå ned på landets støtte til andre militære grupper i regionen.

På tross av oppfordring til iranere om å bruke anledningen til å velte regimet, er dette ikke blant USAs mål med krigen, ifølge Trump.

USA ber egne borgere forlate en rekke land i Midtøsten.

Det amerikanske utenriksdepartementet ber amerikanere forlate store deler av Midtøsten. 14 land er på listen departementet ber folk forlate.

– Reis nå, er den utvetydige oppfordringen fra Mora Namdar, som har ansvar for konsulærsaker i USAs utenriksdepartement.

Oppfordringen om å komme seg ut av regionen er «alvorlig sikkerhetsrisiko», skriver Namdar på X mandag kveld.

I tillegg til Iran, Israel og de palestinske områdene, står Libanon og et titall andre land i regionen på listen over land amerikanerne nå blir bedt om å forlate.

Saudi-Arabia melder at USAs ambassade i hovedstaden Riyadh er angrepet med to droner, noe som førte til en begrenset brann. Ifølge Fox News var det ingen personer ved ambassaden da angrepet skjedde, og det er ikke meldt om personskader. Ambassaden ba amerikanske borgere i Saudi-Arabia søke dekning umiddelbart.

Vitner forteller til AFP at de hørte kraftige eksplosjoner og så røykskyer i ambassadestrøket. Etter krigsutbruddet i helgen har Iran de siste dagene angrepet en rekke amerikanske mål i Golf-regionen. Mandag ble også USAs ambassade i Kuwait truffet av droner, ifølge diplomatiske kilder.

Netanyahu avviser endeløs krig mot Iran

Israels statsminister Benjamin Netanyahu sier til Fox News at den nye Midtøsten-konflikten ikke blir en endeløs krig, men innrømmer at den kan ta tid. Netanyahu hevder Israel og USA måtte handle fordi Iran bygget nye atomvåpenanlegg som snart ville blitt immune mot angrep.

Netanyahu sier Iran har jobbet med nye anlegg siden «12-dagerskrigen» i juni i fjor. Han hevder anleggene ville vært umulige å angripe innen noen måneder dersom de ikke hadde handlet nå. USAs president Donald Trump anslår at konflikten kan vare i mer enn fire uker.

En kommandør i Revolusjonsgarden sier Hormuzstredet mellom Persiabukta og Indiahavet er stengt, og at alle skip som forsøker å passere, blir satt fyr på.

Beslutningen om å stenge den svært viktige passasjen for oljetrafikk i regionen kommer etter at Irans øverste leder ayatolla Ali Khamenei ble drept i et israelsk angrep lørdag.

Ved å stenge Hormuzstredet er det en risiko for at en femdel av de globale oljestrømmene stanser opp, og prisene på råolje kan øke kraftig.

USAs militære sier de har rammet over 1250 mål i Iran i løpet av de første 48 timene av operasjonen mot Iran siden den startet lørdag morgen.

I en separat kunngjøring sier sentralkommandoen også at de har skutt mot og senket elleve iranske skip siden krigen ble innledet.

Den israelske hæren (IDF) sier den har angrepet militære etterretningskontorer i Teheran mandag kveld.

Ifølge den israelske avisa Haaretz har IDF slått til mot «dusinvis av det iranske terrorregimets hovedkvarterer i hjertet av Teheran".

– Disse organene var blant annet ansvarlig for å slå ned på protester mot regimet med voldelige midler og sivile arrestasjoner, sier IDF.

IDF sier de også har angrepet mer enn ti hovedkvarter som tilhører det iranske etterretningsdepartementet – regimets viktigste etterretningsorgan, i tillegg til flere hovedkvarter tilhørende den paramilitære elitestyrken Quds – Revolusjonsgardens utenlandsstyrke.

USA angrep Iran først og fremst for å stanse landets atomprogram og et ballistisk rakettprogram som han sier vokser hurtig, sier president Donald Trump.

På en pressekonferanse i Øst-rommet i Det hvite hus mandag – den første pressekonferansen siden de israelske og amerikanske angrepene mot Iran ble startet lørdag morgen – sa Trump at krigen kan vare i mer enn de fire-fem ukene de har sett for seg.

I en tale der han også passet på å snakke om nye gardiner i Øst-rommet og om hvor flink han er til å bygge nye ballsaler, var han tydelig på at man er foran skjema i Iran-krigen, noe han sa at den raske likvideringen av Irans øverste leder ayatolla Ali Khamenei (86) viser.

I talen viet han mye tid til å peke på Irans atomprogram som en stor trussel, og han kritiserte sterkt tidligere president Barack Obamas framforhandlede atomavtale med Iran fra 2015, som også Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU var med på å inngå. Trump sa at dersom han ikke hadde trukket USA fra avtalen i 2018, hadde Iran hatt atomvåpen allerede.

Iran har nektet for at landet utvikler atomvåpen.

Trump var også klar på at Iran den siste tiden har vært nær ved å skaffe seg langdistanseraketter som kan nå USA.

En ny angrepsbølge er iverksatt,og iranske medier melder at nye missiler blir benyttet.

Litt tidligere mandag ettermiddag opplyste Revolusjonsgarden at Iran til da hadde angrepet 500 mål som knyttes til USA og Israel.

Siden de første israelske og amerikanske angrepene lørdag morgen, har Iran og allierte militser rettet angrep både mot Israel og andre land i regionen samt skipsfart og energianlegg.

Den store angrepsbølgen mot Iran har ennå ikke skjedd, sier president Donald Trump i et intervju med CNN.

– Den store skjer snart, varsler han.

I intervjuet sier Trump at han ser på krigen mot Iran som både svært vellykket og veldig kraftfull.

Trump kom inn på en rekke temaer i det ni minutter lange telefonintervjuet, blant annet om hvor lenge han ser for seg at krigen vil vare, og Irans omfattende gjengjeldelsesangrep i en rekke land i regionen.

Trump sier han ikke vet hvem som kommer til å seile opp som Irans nye leder etter at ayatolla Ali Khamenei (86) ble drept lørdag.

Til avisa New York Post sier Trump at han ikke vil utelukke at det kan bli aktuelt med en bakkeoffensiv.

– Alle presidenter har pleid å si at det ikke blir støvler på bakken. Det sier ikke jeg, sier han.

– Jeg sier heller «antakelig trengs det ikke», eller «om det blir nødvendig», sier han videre.