EUs utenrikssjef oppfordrer til ro etter amerikanske angrep

Forsvarsminister Israel Katz bekrefter at de angriper statlige mål i Teheran, deriblant Evin-fengselet.

Portene til det beryktede Evin-fengselet i Irans hovedstad Teheran er truffet i et antatt israelsk angrep, ifølge iransk statlig TV.

Fengselet huser politiske fanger, opposisjonelle og menneskerettsaktivister.

Katz meldte tidligere mandag at de har satt i gang omfattende angrep mot mål i Teheran. Militæret sier de angriper hovedkvarteret til Revolusjonsgarden og atomanlegget Fordo som var blant hovedmålene under det amerikanske angrepet i helgen.

TV-kanalen viste overvåkingsbilder i svart-hvitt som angivelig skal være fra angrepet. Nyhetsbyrået til det iranske rettsvesenet Mizan bekreftet også angrepet og sier at deler av fengselet er skadet, men at situasjonen skal være under kontroll.

Evin-fengselet nord i Teheran har altså vært fullt av politiske fanger, opposisjonelle og menneskerettsaktivister. Blant de innsatte er også flere med utenlandsk statsborgerskap. Narges Mohammadi, som vant Nobels fredspris i 2023, satt fengslet her i flere år fram til desember i fjor.

Vestlige menneskerettsgrupper har lenge slått alarm om forholdene i det store Evin-fengselet. I 2018 slo USAs regjering fast at det pågår alvorlige menneskerettsovergrep her.

Evin har huset politiske fanger siden tidlig på 1970-tallet, før Irans autoritære sjah ble styrtet i en bred folkeoppstand som endte med at Ruhollah Khomeini og hans tilhengere opprettet det islamske prestestyret.

Israels forsvarsminister Israel Katz beskriver de israelske angrepene mot mål i Teheran mandag som enestående i sin intensitet.

Iranske medier melder også om angrep ved atomanlegget i Fordo, et av de tre anleggene som USA bombet i helgen. Det er ingen fare for innbyggerne i området, ifølge nyhetsbyrået Tasnim.

Irans studentnyhetsnettverk rapporterer om et israelsk angrep som rammet Shahid Beheshti-universitetet i Teheran

Irans Røde Halvmåne sier et av de israelske luftangrepene slo ned i nærheten av deres bygning nord i Teheran mandag. Skadeomfanget er foreløpig ikke kjent.

En AFP-journalist melder om kraftige eksplosjoner nord i den iranske hovedstaden.

Statsminister Jonas Gahr Støre mener at det amerikanske angrepet mot iranske atomanlegg natt til søndag var i strid med folkeretten. Han peker på at angrep av denne typen ikke er i tråd med folkerettslige prinsipper, men omtaler samtidig situasjonen som komplisert. Støre viser til at FNs sikkerhetsråd er handlingslammet og at det pågår en diskusjon om angrepet kan regnes som selvforsvar. Han understreker også at Irans atomprogram bryter med forventningene fra Det internasjonale atomenergibyrået. Nå advarer statsministeren mot ytterligere opptrapping og sier det viktigste er å unngå at situasjonen kommer ut av kontroll.

USA må belage seg på store konsekvenser etter å sluttet seg til krigen mot Iran på Israels side, advarer en talsperson for Irans militære sentralkommando.

– Herr Trump, gambleren, du startet kanskje denne krigen, men vi kommer til å være dem som avslutter den, sier Ebrahim Zolfaqari på engelsk i slutten av en videomelding offentliggjort mandag.

Zolfaqari er talsperson for Irans væpnede styrkers sentrale hovedkvarter Khatam al-Anbiya.

Han sier at USAs angrep mot iranske atomanlegg i helgen har utvidet omfanget av iranske styrkers legitime mål.

Dagens korrespondent rapporterer om flere eksplosjoner hørt fra rakettforsvaret utenfor Dagens kontor i det nordlige Israel. Samtidig kom det varsler om avfyring av missiler fra Iran. Det er så langt ikke meldt om skadde.

Den israelske TV-kanalen Kann News opplyser at flyalarmer også har gått i Jerusalem og Tel Aviv-området.

Oppdatering kl. 10.00: Flyalarmen har på dette tidspunktet pågått i omtrent en halv time. Ifølge kilder skyter Iran ut få missiler av gangen, noe som fører til gjentatte varsler i ulike deler av landet. Nye eksplosjoner fra det israelske missilforsvaret ble hørt fra Dagens kontor kort tid etter tredje alarmsirene siden kl. 09.30.

Ifølge det israelske sivilforsvaret er det foreløpig ikke meldt om at noen av missilene har truffet mål i Israel.

I en uttalelse fra IDF gjengitt av den israelske avisa Haaretz heter det at 15 fly er ødelagt i angrepene.

Flyplasser vest, øst og sentralt i Iran ble angrepet, opplyser IDF ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Det israelske flyvåpenet sa i en uttalelse tidligere mandag morgen at de angriper militær infrastruktur i Kermanshah, vest i Iran.

Det ble også meldt om iranske angrep mot Israel. Forsvarssystemer og alarmer ble aktivert, og IDF opplyser at en iransk rakett og en drone ble avskåret.

Mandag er den ellevte dagen med krigshandlinger mellom Iran og Israel siden 13. juni. I helgen gjennomførte USA omfattende angrep mot atomanlegg i Iran.

Israels forsvar, IDF og Shin Bet, meldte søndag morgen at de har funnet levningene etter tre israelske gisler i Gaza. Ofra Keidar, Yonatan Samerano og Shay Levinson.

Ofra Keidar, (71 da hun døde) skal være den første fra Kibbutz Be´eri til å bli myrdet, skriver Jerusalem Post. Hun var ute på sin morgentur 7. oktober 2023 og snakket med sin sønn og svigerdatter da hun ble angrepet av terrorister på motorsykler.

Ifølge gruppen Bring Them Home Now på X ble Keidar ført hjem etter 625 dager.

Russland går hardt ut og fordømmer USAs angrep mot Iran. De kaller angrepet et brudd på folkeretten.

– Faren for en konflikt i Midtøsten har økt betraktelig, skriver Russlands utenriksdepartement i en uttalelse, ifølge det statlige nyhetsbyrået Tass.

Videre tar Russland til orde for en stans i aggresjonen og for mer diplomati.

Tidligere søndag fortalte Irans utenriksminister Abbas Araghchi at han skal reise til Russland for å møte med president Vladimir Putin.

Det israelske militæret sier at de har funnet levningene etter tre gisler som ble holdt på Gazastripen. Gislene ble identifisert som Yonatan Samerano, 21; Ofra Keidar, 70; og Shay Levinson, 19, melder blant annet Associated Press.

Israels president og opposisjonsledere hyller «historisk natt» idet Trump slutter seg til Iran-angrepene.

«Dette modige skrittet tjener sikkerheten til hele den frie verden. Jeg håper det vil føre til en bedre fremtid for Midtøsten», sa president Isaac Herzog i en uttalelse på søndag.

På X skriver han: «I menneskets historie er dette et øyeblikk hvor prinsippene om frihet, ansvar og sikkerhet har seiret. Et avgjørende øyeblikk mellom terrorens og ondskapens akse og håpets akse».

Herzog takket president Donald Trump og USA generelt.

Irans utenriksminister Abbas Araghchi sier at det ikke lenger er rom for diplomati etter at USA angrep Iran. Han har varslet et møte med Russlands president Vladimir Putin.

– Døren for diplomati bør alltid være åpen, men det er ikke mulig nå, sier han.

Araghchi sier videre at USA har krysset en rød linje ved å angripe iranske atomanlegg.

– De har vist at de har null respekt for internasjonal rett, sier han, og ber samtidig om at verdenssamfunnet fordømmer det amerikanske angrepet.

Han sier videre at han reiser til Russland i dag for å møte med president Vladimir Putin.

– Jeg skal ha et seriøst møte med ham på mandag, sier han.

Araghchi har den siste tiden vært i en rekke diplomatiske møter. Iraneren har blant annet møtt med sine franske, tyske og britiske kolleger, i tillegg til en rekke andre EU-diplomater.

Han var også en tur innom Norge, der han deltok på meklings- og diplomatisamlingen Oslo Forum.

I et innlegg på X ber Reza Pahlavi, den tidligere sjahen av Iran, Ali Khamenei om å trekke seg.

«Angrepene på Den islamske republikkens tre atomkraftverk er et resultat av regimets katastrofale jakt på atomvåpen på bekostning av det iranske folket.

Ali Khamenei og hans smuldrende terrorregime har sviktet nasjonen. Mens Khamenei vurderer hvordan han skal reagere fra sin underjordiske bunker, sier jeg til ham: For det iranske folkets skyld, svar ved å trekke deg, slik at den stolte iranske nasjonen kan legge den katastrofale perioden med Den islamske republikk bak seg og starte et nytt kapittel med fred, velstand og storhet.

Den eneste sikre måten å oppnå fred på er at dette regimet nå tar slutt.

https://x.com/PahlaviReza

En energianalytiker tror oljeprisen kan stige kraftig etter USAs angrep på Iran, avhengig av hvordan Iran velger å slå tilbake.

– Mye avhenger av hvordan Iran svarer de kommende timene og dagene, men dette kan sende oss på vei mot en oljepris på 100 dollar fatet hvis Iran svarer som de tidligere har truet med å gjøre, sier energianalytiker Saul Kavonic i finansselskapet MST Marquee til Bloomberg.

Det var E24 som først omtalte Kavonic' uttalelser i Norge.

USAs president Donald Trump bekreftet natt til søndag at de har angrepet tre atomanlegg i Iran.

Siden Israel angrep Iran natt til 13. juni har oljeprisene steget fra rundt 70 dollar fatet for nordsjøolje til 77 dollar da oljehandelen ble avsluttet fredag denne uken.

Prisen på nordsjøolje har ikke ligget på over 100 dollar fatet siden 2022.

– Det amerikanske angrepet kan føre til en oppblussing av konflikten, og Iran kan reagere ved å angripe regionale amerikanske interesser, blant annet oljeinfrastruktur i Gulfen på steder som Irak, eller hindre passasjen gjennom Hormuzstredet, sier Kavonic.

Storbritannia var varslet om USAs angrep mot iranske atomanlegg, men var ikke involvert, sier handelsminister Jonathan Reynolds.

Statsminister Keir Starmer har oppfordret Iran til å komme tilbake til forhandlingsbordet. Han ønsker fortsatt en diplomatisk løsning på den stadig eskalerende konflikten.

– Situasjonen i Midtøsten er fortsatt ustabil, og stabilitet i regionen er en prioritet, sier Starmer.

Statsministeren mener at Irans atomprogram er en trussel for sikkerheten i verden.

– Iran kan aldri få utvikle et atomvåpen, og USA har tatt grep for å dempe den trusselen, sier han.

Iran insisterer imidlertid på at landets atomprogram kun har sivile formål, men anrikingen av uran har skapt bekymring for at landet på sikt skal bli i stand til å produsere atomvåpen.

Både Israels statsminister Benjamin Netanyahu og USAs president Donald Trump har sagt at de tror Iran er dager eller uker unna å kunne produsere et atomvåpen.

Amerikansk etterretning har imidlertid meldt at Iran skal være flere år unna å kunne produsere et slikt våpen.

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) er bekymret for at konflikten i Midtøsten skal utvikle seg til en storkrig. Han mener faren for det er høy.

– Vi vet jo ikke helt konsekvensene av det på bakken, men det betyr jo at krigen er utvidet, og at USA nå er deltaker i denne krigen. Det bekymrer oss, fordi vi har hele veien ønsket at det skal komme til en forhandlet løsning, sier Barth Eide til Aftenposten.

På spørsmål om hvordan han anser sjansene for en storkrig, svarer han kontant:

– Den vurderer jeg som høy.

«Verden må ikke glemme at det var USA som, midt i en diplomatisk prosess, forrådte diplomatiet ved å støtte det folkemorderiske og lovbrytende israelske regimet for å innføre en angrepskrig mot den iranske nasjonen.» skriver utenriksministeriet til Iran på X.

Og videre:

«Nå, som en fullføring av dette regimets ulovlige og kriminelle handlinger, har USA selv startet en farlig krig mot Den islamske republikken Iran.»

David Brinn er tidligere sjefredaktør i The Jerusalem Post. Han gjorde aliyah (flyttet til Israel) i 1985 og har jobbet i mange roller i avisen siden 1990.

I en kommentar i dag skriver han:

Ingen vet hvordan dette vil utspille seg, om dette er slutten for Iran slik vi kjenner det, eller begynnelsen på en større konflikt, muligens med Russland eller Kina.

Vi vet at det som har skjedd de siste åtte dagene har vært nødvendig for Israels fortsatte overlevelse. Tenk hva du vil om statsminister Benjamin Netanyahu og USAs president Donald Trump, men handlingene deres har gjort verden til et tryggere sted på lang sikt.

På kort sikt kan ting imidlertid bli vanskelige.

Kuwait satte opp tilfluktsrom i landets departementskompleks etter amerikanske angrep på Irans atomanlegg. Tilfluktsrommene har plass til rundt 900 personer, sa finansdepartementet i en uttalelse den X.

«En sykdom gjennomsyrer deler av det vestlige kommentatoriet. Vi er vitne til et moralsk og intellektuelt sammenbrudd forkledd som solidaritet. Jeg refererer til det økende antallet stemmer, på nett og i protester, som hevder å støtte palestinerne, men som dermed ender opp med å alliere seg med Den islamske republikken Iran, skriver Andrew Fox på X.

Han tjenestegjorde i den britiske hæren fra 2005 til 2021, og fullførte tre perioder i Afghanistan, inkludert en periode tilknyttet den amerikanske hærens spesialstyrker.. Fox talte i år på Nordic Israel Congress, som er det nye navnet på MIFF, Med Israel For Freds landsmøtehelg.

Å motsette seg israelsk politikk i Gaza rettferdiggjør ikke og kan ikke moralsk sett rettferdiggjøre hei på et av de mest brutale og tyranniske regimene på planeten.

Om Iran skriver han: Dette er et regime som henretter kvinner for å nekte å bruke hijab, fengsler journalister, dissidenter og akademikere for å våge å tenke fritt, torturerer tenåringer, henger homofile menn offentlig og finansierer terroristrepresentanter over hele Midtøsten, fra Hizbollah i Libanon til houthiene i Jemen.

https://x.com/Mr_Andrew_Fox/status/1936494622169080238