Hauge over alle hauger

Den voksende interessen for Hans Nielsen Hauge (1771-1824) er på mange måter positiv. Samtidig skal vi vokte oss for å gjøre ham til noe annet enn det han var.

I lørdagsavisen fortalte vi om det brede spekter av Hauge-inspirert virksomhet som har bredt om seg de siste årene. I Hauges navn drives det nå med akvakultur, shipping, mikrofinans og skoledrift på både videregående og høyere nivå. En dristig og nytenkende holdning til næringsvirksomhet kan man med god grunn knytte til Hauge. Han tok borgerbrev i Bergen, og han satte i gang økonomisk virksomhet på mange områder, fra papirfabrikker til bankdrift. Motivasjonen var å gi medmennesker og samfunn bedre livsvilkår. Han forfektet nøysomhet og ansvarlighet. Alt dette trenger vi utvilsomt å la oss inspirere av og videreføre i vår tid.

Med tanke på Hauges enorme betydning for det norske samfunnet er det ikke underlig at han holder seg aktuell for dem som deler disse verdiene, snart 250 år etter at han ble født. Han er blitt kalt den første moderne nordmann. Forfatteren Arne Garborg lar hovedpersonen i romanen «Trætte Mænd» uttale at det ikke var Henrik Wergeland, men Hans Nielsen Hauge som skapte det 19. århundre. Faghistorikernes interesse for Hauge har knapt stått i stil med hans betydning. For nordmenn flest er han nok i dag en fjern og fremmed skikkelse. I flere kristne kretser er Hauge derimot fortsatt en helt. Han er en mann det er lett å bli imponert av fordi han fikk utrettet så mye, tross sterk motstand.

Faren er at vi tar patent på Hauge. Vi kan risikere å bruke ham som symbolfigur for våre egne formål. Vel var bondegutten fra Østfold en visjonær og handlekraftig gründer, men først og fremst var han en radikal og frimodig vekkelsespredikant. Selv om vi utvilsomt har mye å lære av Hauges næringsvirksomhet, trenger vi enda mer å bli inspirert av hans sterke forkynnelse av evangeliet. Etter sin berømte åndsopplevelse i 1796, ga han ut sin første bok, «Betragtning over verdens daarlighed». Han fikk høre at folk ikke ville lese slikt og foretrakk komedier, men han sto på sitt. Det er tankevekkende å lese hvordan den unge forkynneren tok avstand fra underholdningskultur, fråtseri, overdådig livsstil og gudsbespottelse. Det er ikke uproblematisk å spørre hva Hauge ville sagt i dag, siden vi alle er barn av vår tid, men man kan utvilsomt gjøre seg noen refleksjoner over hvordan noen hver av oss lever.

Hans Nielsen Hauge er altfor mangfoldig og mangslungen til at noen av oss kan sette ham på formel eller gjøre ham til «vår egen». Men den dypeste drivkraften hans må vi aldri bli i tvil om: Det var å spre budskapet om Jesus. For dette var han villig til å tåle hån, hets og kummerlige kår i fengsel. Der skrev han julaften 1799 salmen med en tittel som forteller hva som bar ham gjennom motstanden: «Jeg er hos Gud i nåde».

Selv om næringsvirksomhet er vel og bra, kan det aldri gi mennesker håp for evigheten. Og nye arbeidsplasser kan heller ikke løse de største utfordringene i et samfunn. Ingenting kan måles med effekten i at mennesker får et livsforvandlende møte med den levende Gud. Den beste måten vi kan ære Hauge på i vår tid, er nok å ta til oss oppfordringen i de to siste ordene som gikk over leppene hans før han åndet ut: «Følg Jesus!»