Ytringsfrihet og den politisk korrekte meningskontrollen

Jeg var på vei til Ikea. På radioen spilte en reportasje om demokratiets vilkår på verdensbasis. Det ble mange tårer på parkeringsplassen utenfor varehuset. Urix fortalte at nesten 75 prosent av verdens befolkning bor i land der pilene for demokratiet peker nedover.

Autoritære regimer tipper vekta kontra demokratiske landsstyre og den globale friheten har mistet terreng i samfulle 15 år. Det krever atskillig mer å bygge opp igjen et demokrati, enn å rive det ned.

Jordan Peterson intervjuet for en liten tid tilbake nordkoreanske Yeonmi Park. Det gjorde stort inntrykk på meg. Jeg tenker ofte på Nord-Korea og har kjent på at det er vanskelig å tro at det kan være så ille som overlevende forteller. Hennes historie var hjerteskjærende.

Jeg tror vi trenger å tenke igjennom hvordan ulike ideologier, styresett, frykt og mennesker med makt kan ødelegge hele land og menneskers sjel. Jeg følte meg ekstremt heldig når jeg hørte hva Park fortalte. Vi har det så utrolig godt i Norge!

Likevel ser jeg ting i Norge som bekymrer meg. På et helt annet plan selvfølgelig. Jeg opplever at det blir trangere plass for hvilke ytringer som det er greit å ha og ikke. Om man til enhver tid har politisk korrekte meninger, merker man kanskje ikke dette i så stor grad.

Men er det bare de med populære meninger som skal ha lov til å ytre seg? Hva er ytringsfriheten verd om den kun gjelder utvalgte grupper?

Facebook har blitt en betent slagmark, der nesten ingen våger å ytre seg. Kommentarfelt på nett er polariserte og unyanserte minefelt der man dreper hverandre med ord og tastatur.

Folk flest trekker seg tilbake, og de med den sterkeste meningen og stålviljen er de som makter å stå igjen i den virtuelle verden med sine syntetiske ord i den ideologiske krigen på nett.

Vi har hatt en verdensomspennende pandemi, der det viser seg på målinger at alle mulige levekår har forverret seg kraftig igjennom denne tiden.

Hvor mange flere har dødd av sult enn av covid-19 det siste halvannet året? Hvor mange flere barn har mistet muligheten til å gå på skole? Blitt barnebruder? Hva med psykisk helse i en verden der man har forbud mot å treffe folk? Har det vært nok rom for å komme med alternative synspunkter til håndteringen av smittevern?

Jeg forstår frykten for at man drar med seg mange i dragsuget dersom man lanserer konspirasjonsteorier og en fornektelse av pandemien. Det finnes algoritmer, løgner og halvsannheter på nett som har stor sprengkraft i destruktiv retning.

Det som er ironisk er at jeg tror at man ved sterkere meningskontroll gir grobunn for nettopp dette og for at mennesker graver seg dypere ned i sine ekkokamre. Dette bekymrer meg.

Hadde vi imøtegått og gitt rom for flere forskjellige fagpersoner og meninger i det offentlige rom; Kunne vi da lagt til rette for mer dialog og mindre polarisering, frykt og dype ekkokamre?

Vi har vært igjennom en måned hvor det har blitt obligatorisk å flagge med det seksstripede flagget. Det hevdes at den som ikke ønsker dette, er imot mangfold og en skamplett for hele den frie verden. At kun de som kler seg i disse fargene har monopol på sannhet og toleranse.

Og man overser med vilje at flagget er tett knyttet opp mot «Pride»-arrangementet og organisasjonen «Fri» som er eier og hovedarrangør av Pride. At det er et sterkt ideologisk og politisk flagg.

Begge er tydelige på at de ønsker fullstendig fri sex, inkludert polygami. Og at de står for en flytende kjønnsforståelse. De kjemper for at barn skal vokse opp i dette. Og de forkynner sin agenda med stor frimodighet. Det må være lov til å være uenig i et slikt utflytende syn på sex og kjønn!

Man hevder at det er et flagg som kun handler om mangfold, men man krever at alle gjør knefall for det. Hvor er toleransen for ulike meninger og kulturer hos dem som krever lydighet mot egen agenda?

Man kan si så fint at man ikke trenger å stille seg bak hele «Fri» sin agenda, eller prøve å omdefinere flagget til å handle om frihet generelt. Spørsmålet blir likevel: Skal det være lov å med sin samvittighet kunne reservere seg mot en bevegelse, eller skal vi alle tvinges til å marsjere i samme takt?

Kan man likevel ha såpass tillit til sine medmennesker, at man kan se at disse menneskene ikke diskriminerer og at de også vil kjempe mot diskriminering mot lesbiske, homofile og transpersoner? Og at de kan tro at noen kan være født i feil kropp?

Om dette settes opp mot hverandre, bidrar man til at polarisering øker og at folk føler seg presset og ikke tør følge sin samvittighet.

Vi lever i et land og i en tid hvor den personlige friheten blir løftet høyt og vi har et sterkt demokrati. Vi ser nå at de globale parametrene for frihet og demokrati peker nedover.

Ytringsfriheten er truet for dem som våger å være politisk ukorrekte. Jeg håper vi alltid vil kjempe med nebb og klør for de sarte verdiene demokratiet, fri vilje, tanke og tale er. Friheten er dyrt kjøpt. Må vi aldri gi slipp på den!

Endringslogg: skribenten ønsker å fjerne setningen «Og at de kan tro at noen kan være født i feil kropp?» grunnet manglende vitenskapelig dekning. 26.1021/11.01.22. Red.