For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold vi publiserer

☀️ SOMMERKAMPANJE 1 krone, ut august Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

| Debatt

Viktig med et sant, jordnært språk i abortssamtalen

STOPP FOSTERDRAP: Fra et Ja til livet-arrangement på Torgallenningen i Bergen for noen år siden.
Publisert Sist oppdatert

For noen dager siden publiserte jeg et innlegg i Dagen hvor jeg spurte om KrF og Konservativt var villige til å bruke ord som «mord» i partiprogrammene. Dette fikk en del reaksjoner – både kritiske og positive, noe kommentarfeltet vitnet om. Noen sa at jeg brukte «sterke ord». Men dersom inntrykket vedkommende satt igjen med var at jeg vil ha «sterke ord», har han misforstått poenget mitt.

Mitt anliggende handler ikke om «sterke ord», men om sanne og jordnære ord – det jeg kalte «sannhetens ord». Slike ord beskriver virkeligheten ærlig, i motsetning til eufemismer, som dekker over og nedtoner det alvorlige. Det er forskjell på å si at noen har gjort et «livsstilsvalg» og å si at han er en rusmisbruker. Det første tilslører, det andre avdekker – og peker videre mot ansvar og mulighet til forvandling.

I denne oppfølgingsartikkelen ønsker jeg å utdype hvorfor et sant, jordnært språk er så viktig, også i abortssamtalen. Språket former kulturen vår. Når vi bruker virkelighetsnære ord, bidrar vi til ansvarliggjøring og myndiggjøring i samfunnet. Når vi pakker sannheten inn i vage og kliniske uttrykk, skaper vi passivitet og ansvarsflykt. Eufemismer umyndiggjør, men «sannheten skal gjøre dere fri» (Joh 8,32).

Powered by Labrador CMS