| Debatt
Vi trenger et KrF som fremmer en tydelig motkultur

Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdning.
Avisen Vårt Land har oppsøkt tidligere ledere i KrF, og flere av dem undergraver partiets valgprogram. Dette er skuffende. I en tid med økende sekularisering og oppløsning av kristen tro og virkelighetsforståelse, trenger vi et KrF som fremmer en tydelig motkultur.
Dag Inge Ulstein har gjort en flott innsats som partileder. Han har fått med seg unge politikere som peker fremover. KrF var det eneste partiet på Stortinget som stemte samlet imot en abortlov som svekker det ufødte barnets rett til å leve. Mens det lave fødselstallet i Norge varsler en fremtidig katastrofe, har KrF programfestet konkrete tiltak for å styrke familie og barn.
Mens andre partier vil utrede eutanasi, har KrF gått i spissen for å styrke pallativ behandling for å gi syke og eldre et godt og meningsfylt liv også i møte med døden.
«Alle skal få være den de er og elske den de vil.» Dette er Pride-bevegelsens slagord og ideologi, som blir markedsført ved bruk av det internasjonale regnbueflagget. Stortinget vedtok i 2016 Lov om endring av juridisk kjønn, som innfører en generell adgang til fritt å velge kjønnet man selv ønsker. Det finnes intet vitenskapelig grunnlag for å endre kjønn. Likevel blir unge mennesker anbefalt å ta hormonbehandling og operasjoner for å få en kropp som likner det kjønnet de ønsker å være.
I offentlige barnehager og skoler lærer små barn at de kan være født i «feil kropp». Mange foreldre ønsker ikke en slik påvirkning av egne barn. KrF vil at regnbueflagget ikke skal heises der som støtte for den splittende ideologien som dette signaliserer.
Frihet til å elske hvem man vil, betyr i Pride-ideologien frihet til å kunne utfolde seg seksuelt uten andre grenser enn de som de medvirkende er blitt enige om. Ulike preferanser og samlivsformer er blitt en privatsak, og mangfold er et honnørord. Kritiske røster kan bli vurdert som uttrykk for hatprat og forakt for andres menneskeverd.
Når fremstående KrF-ledere går i Pride-tog, er det naivt å tro at dette ikke blir tatt til inntekt for den livsstilen og ideologien som Pride-bevegelsen fremmer.
Høstens valg er et verdivalg. Intet annet parti har realistiske muligheter til å få inn flere kandidater med et kristent forankret livssyn enn KrF.
Velgere som sympatiserer med Konservativt, bør tenke over om de denne gangen kan oppnå mer ved å løfte KrF over sperregrensen. Og Høyre-velgere som savner det verdikonservative Høyre, kan kanskje best fremme et regjeringsskifte ved å gi sin stemme til KrF.
Men ikke minst bør KrFs egne tradisjonelle velgere og verdibevisste førstegangsvelgere gi partiet og partilederen den støtten de fortjener.