Vi trenger en grønn vekkelse

Hva kjennetegner en vekkelse? I forbindelse med 250-års jubileumet for Hauge-vekkelsen skriver Tormod Engelsviken en kronikk om fellestrekk ved vekkelser (Dagen 9.06.21).

En vekkelse starter alltid med bønn, og utvikler seg mot en livsforvandlende fornyelse. En vekkelse begynner blant kristne, for så å bre seg videre ut i samfunnet. En vekkelse endrer både kirken og samfunnet forøvrig på en positiv måte. En interessant kronikk.

Så, hva slags vekkelse trengs i dag? Det sier ikke Engelsviken noe om. Men det er det aller viktigste. I dag er det åpenbart selv for et barn, at Guds skaperverk er truet. På sosiale medier flommer informasjon om global oppheting, 1,5 graders-grensa og mulige vippepunkter. Om isen som smelter og havet som stiger. Om ekstrembranner og ekstremflommer og ekstremtørker. Om havet som fylles av plast. Om at så godt som halvparten av regnskogene er hogget og brent ned. Om at mer enn halvparten av verdens dyr er utryddet.

I dag er det åpenbart selv for et barn, at Guds skaperverk er truet.

Selv et barn vet at klima- og naturkrisa skyldes de voksnes uvettige utslipp av klimagasser, olje, kull og gass og deres rovdrift på naturressursene. Alle vet at vippepunktene for balanse i naturregnskapet nærmer seg med syvmilsskritt. At alt må forandres. Og, at de nødvendige endringene skjer altfor langsomt.

Trenger vi en vekkelse? Noe som virkelig forandrer både kirken og samfunnet forøvrig på en positiv måte?

- Jeg tror faktisk på … bønn, sa en venn av meg forleden. Litt forsiktig, for det er ikke så vanlig å snakke om slike personlig ting. Men vi var også enige om at bønn er den ene armen og handling er den andre. At handling og bønn er ett. Og begge hadde vi opplevd, i lys av den økologiske krisa verden i dag står overfor, det samme som Martin Luther: «Nå viste hele Skriften seg med et annet ansikt for meg».

Vi er stadig fler som nyleser Bibelen med grønne briller. Et nytt lys legger seg over tekster som Abels offer, Noahs Ark, over naturunder, Jesu fødsel i stallen, hans fristelse i ørkenen blant villdyra, hans død der naturen deltar i sorgen, der sola skjuler seg, hans oppstandelse der jorda skjelver…

Enkelte vers, som Kol 1:15-20 og Ef 1:10, kaster nå mer lys enn før over frelsen fra synd, død og Djevel: Gud elsker livet på jorda så høyt at han selv kom til jorda; ikke bare for å redde våre sjeler, men også for å bekrefte både menneskets ukrenkelige verd og dyras og naturens egenverd. Alt i himmel og på jord er skapt i Kristus, ved ham og til ham (Kol 1:16). Og i sin tid blir den brutte sirkelen hel igjen, da vil den treenige Gud nyskape hele sitt verk (Ef 1:10), ikke bare menneskene.

Bibelen forteller at mennesker, dyr og natur er skapt til å leve tett sammenvevet, og at nettopp mennesket er ansvarlig for at trådene i veven ikke ryker. Verdens naturforskere advarer nå om at mennesket er i ferd med å ødelegge veven.

La oss be om en grønn vekkelse. Om en nøktern livsstil blant kristne. Om et kritisk og konstruktivt samfunnsengasjement. Om at denne vekkelsen endrer både kirken og samfunnet forøvrig på en positiv måte. La oss be og handle før det eneste vi kan er å be.

Engelsviken har skrevet et fint og informativt kapittel om hva vekkelse er. Vil du skrive et kapittel til, det avgjørende, om hva slags vekkelse vi trenger i dag?