Vi styrker kampen mot kjønnslemlestelse

200 millioner jenter og kvinner i dag lever med konsekvensene av omskjæring.

Hver dag blir omlag 11.000 jenter frarøvet sine mest grunnleggende rettigheter gjennom smertefull kjønnslemlestelse. Derfor har Norge laget en egen strategi mot skadelige skikker, og satt av 760 millioner til dette arbeidet de neste årene.

Det er vanskelig å se for seg en uskikk som er så skadelig på så mange nivåer som kvinnelig kjønnslemlestelse. Det er kvinnediskriminering, vold, sosial kontroll, et alvorlig helseproblem og et grovt menneskerettighetsbrudd.

I tillegg er det et hinder for fattigdomsbekjempelse. Det er et paradoks at skikken anses å ha verdi der den utføres og det er godt at flere og flere tar avstand fra praksisen.

Hvert år står millioner av jenter i fare for alvorlige fødselskomplikasjoner som et resultat av tidlig og uønskede svangerskap og menneskerettighetsbrudd som barneekteskap, kjønnsbasert vold og kjønnslemlestelse.

200 millioner jenter og kvinner i dag lever med konsekvensene av omskjæring. I 2019 ble litt over fire millioner jenter utsatt for praksisen. Forekomsten er også høyest i land med høy befolkningsvekst, så det forventes at antallet stiger i årene frem mot 2030.

Derfor er det så viktig med større innsats for å hindre at det skjer. Beregninger fra FN viser at pandemien kan bidra til 2 millioner flere tilfeller av kjønnslemlestelse enn det som ellers ville vært tilfelle fram til 2030.

I store deler av verden har ikke unge tilgang til grunnleggende informasjon eller seksualitetsundervisning som legger vekt på menneskerettigheter og likestilling.

I tillegg til de åpenbart moralske grunnene er det også gode økonomiske argumenter for å styrke arbeidet med disse temaene.

En undersøkelse fra Verdens helseorganisasjon konkluderte med at helseplager som følge av kjønnslemlestelse hvert år koster verdens helseinstitusjoner 13 milliarder kroner.

Norge har i flere år lagt stor vekt på arbeidet mot kjønnslemlestelse. Vi fortsetter å være en av de største finansielle giverne og støtter FN og den viktige innsatsen til frivillige organisasjoner.

Vi var også en av initiativtakerne til FNs globale fellesprogram mot kjønnslemlestelse, i regi av UNFPA og Unicef, da det ble opprettet i 2008. Norge har støttet programmet helt fra start. Vi støtter også Verdens helseorganisasjon og deres arbeid mot kjønnslemlestelse i helsesektoren.

Samarbeid med frivillige organisasjoner er helt avgjørende for å lykkes med å bekjempe skadelige skikker.Med langsiktig tilstedeværelse og lokal kunnskap bidrar disse organisasjonene til kapasitetsbygging og godt påvirkningsarbeid som endrer strukturer, holdninger og atferd.

De frivillige organisasjonene spiller også en viktig rolle i å holde stater ansvarlige for å oppfylle sine menneskerettslige og politiske forpliktelser til å avskaffe skadelige skikker.

Fra UNFPA og UNICEFs globale program mot kjønnslemlestelse har vi lært at arbeidet med å endre menneskers holdninger og handlinger er krevende og dessverre også kan ta tid. Men vi vet at innsatsen nytter fordi resultatene taler for seg!

Trender i regioner hvor kjønnslemlestelse er utbredt, som Sahel-beltet i Afrika sør for Sahara, noen land i Midtøsten og enkelte land i Asia, viser en nedgang i andelen jenter i alderen 15 – 19 år som utsettes for kjønnslemlestelse.

I de seksten landene UNFPA og UNICEF arbeider med, har tallet sunket fra at en av to jenter ble kjønnslemlestet for 30 år siden, til en av tre i dag.

Det har betydd mye for svært mange jenter verden over, og er et stort steg i riktig retning.

Nedgang i omfanget av kjønnslemlestelse har skjedd både i land hvor skikken var nesten universell, som Egypt, og i land hvor kjønnslemlestelse er mindre utbredt.

Kirkens Nødhjelp og Redd Barnas program mot kjønnlemlestelse i Etiopia har i løpet av de siste fire årene (2016-2019) nådd 13.699.038 mennesker med ulike kampanjer som er ment å skape bevisstgjøring og å endre holdninger om kjønnslemlestelse, bl.a. gjennom radio og TV.

Dette programmet har også bidratt til at 186 tilfeller av FGM er meldt til rettsvesenet, og at mer enn 10.000 jenter offentlig har sagt nei til FGM. Det er ett av flere eksempler som gir håp om at vi skal få redusert omfanget ytterligere på sikt!

Utdanning og jobbskaping er avgjørende for den som skal komme seg ut av fattigdom. Dessverre mister svært mange jenter og kvinner mulighetene til dette når de blir utsatt for skadelige skikker som kjønnslemlestelse og tvangsekteskap.

Derfor styrker vi innsatsen mot skadelige skikker, og setter store penger i arbeid for å bekjempe det som rammer så mange kvinner brutalt hvert år.