Vi, med vår hjerne, er skapt med en hensikt

6. Januar 1995 smører to menn ansiktet sitt inn i sitronsaft. Deretter går de inn i en bank i Pittsburgh uten forkledning, drar frem hver sin revolvær og stikker kort tid etterpå med penger for å rane en annen bank i samme området. De to bankranerne var av den oppfatning at det å smøre ansiktet sitt inn i sitronsaft ville gjøre dem usynlige for overvåkningskameraene. 

Sitronsaften hjalp ikke stort, for en stund senere ble de arrestert av politiet, og måtte sitte flere år i fengsel. Da han ble konfrontert med kamerabildene skal den ene av ranerne, McArthur Wheeler, ha vært sjokkert, og ropt ut, “Men jeg hadde sitronsaften på! Jeg hadde sitronsaften på!” Sitronsaften ga en falsk trygghet når de egentlig burde ha tenkt bedre.

«Bruk hjernen!», sier vi gjerne til folk som tydeligvis ikke tenker nok. Og hvorfor skal folk bruke hjernen? Fordi hjernen kan hjelpe oss med å produsere sanne oppfatninger. Vi tror at hjernen stort sett hjelper oss til å tenke pålitelige tanker. Derfor reagerer vi om noen viser tegn på alvorlige vrangforestillinger og demens. Noe må være galt i hjernen, for vi kan åpenbart ikke stole på det de sier.