| Debatt
Vi har ikke en streng far som må roes ned, mens en snill sønn redder oss
TREENIGHETEN: Det er én og samme Gud – Fader, Sønn og Ånd – som i kjærlighet bærer dommen over synd i sitt eget kjød, skriver innsenderen.
Adobe Stock
Fader Johannes Solberg skal ha honnør for å løfte spørsmålet om hvordan vi blir frelst og for å ville sette Den hellige treenighet og Åndens gjerning i sentrum. Det trenger også vi evangeliske. Samtidig vil jeg spørre videre: Finnes det frelse uten korset som Guds oppgjør med synd og skyld?
Jeg deler hans uro for en karikert «juridisk» kristendom, der frelsen reduseres til et himmelsk papirvedtak, mens Åndens gjenfødelse og helliggjørelse forsvinner. Ingen blir frelst ved å nikke til en teori om forsoningen. Vi fødes på ny ved Ånden (Joh 3,5–8), og Åndens frukt – kjærlighet, glede, fred – kjennetegner det nye livet (Gal 5,22–23).
Likevel blir det skjevt om vi av den grunn setter til side selve korsets språk om dom og straff. Profeten Jesaja skriver at «straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred» (Jes 53,5). Apostelen Paulus sier at Gud stilte Kristus «til skue i hans blod som et soningssted» for å vise sin rettferdighet (Rom 3,25–26).
