Vi er Abrahams ætt!

«Gud ga løftene til Abraham og hans ætt» (Gal 3,16).

Vi hører fra den politiske arenaen i Midtøsten at det er tatt initiativ til fred mellom Israel og deres arabiske naboer basert på arven etter Abraham. Men er det virkelig mulig å inngå en ny lateral avtale, forankret i Guds pakt med patriarken, han som vi kaller «far til de troende»?

Paulus beskriver Abrahams ætt i entalls form, ikke flertall, fordi løftet sikter mot den ene – Kristus. Velsignelsen og arven etter Abraham er bare tilgjengelig for dem som er forankret i ham. Dette gjelder både jøder og hedninger. Det finnes ingen guddommelige løfter eller velsignelse uavhengig av Kristus. Gud gjorde ham til verdens sentrum og frelser da han vant over vår felles fiende på Golgata kors.

Lovens tid er over slik Paulus beskriver det i Galaterbrevet. Den kom som et tillegg til Abrahams-løftene først 430 år senere. De som vil ha liv ved loven må innfri alle dens krav.

Loven er ikke i strid med løftene, men kravene den stilte ble oppfylt av Kristus for vår skyld. Jøder og arabere er fortsatt lovens folk og de strever med hevnen og fordømmelsen som loven forkynner. Vi forkynner en korsfestet Kristus som døde for våre synder og fridde oss fra lovens forbannelse.

Vi er Abrahams ætt, vi som tror på det Kristus gjorde og tilgir våre fiender slik Gud tilga oss. Abrahams velsignelse ble gjort tilgjengelig for alle mennesker gjennom evangeliet.

Dette gjelder ikke minst de som regnes som Abrahams etterkommere, nemlig jøder og arabere.