Verdens viktigste spørsmål
Når kristen tro gir seg ut for å være svaret på menneskets dypeste spørsmål, bør vi hilse åpen intellektuell debatt velkommen.
Svaret på ett bestemt spørsmål har konsekvenser for alle forhold i livet, for absolutt alle mennesker. Det finnes bare to svaralternativer, ja eller nei: Eksisterer Gud?
En fersk bok med dette spørsmålet som tittel er ført i pennen av teolog Atle Ottesen Søvik og sivilingeniør Bjørn Are Davidsen. I Dagen i går uttrykte de to håp om å bidra til en mer informert samtale om temaet, med færre skjellsord.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Knapt noen sak kan utløse så glødende engasjement som spørsmålet om Guds eksistens. På begge sider blir temperaturen fort høy og påstandene lett bastante. Dette avspeiler hvor avgjørende spørsmålet er.
Finnes ikke Gud, framstår gudstro som noe irrasjonelt og gudsfrykt som en lidelse man snarest mulig bør bli kvitt. Men hvis Gud eksisterer, er ingenting mer vesentlig enn å finne ut hvem han er og hva han vil. Å innrette seg etter dette blir selve meningen med livet.
Faren med brennhete debatter er at de gir mer varme enn lys. Vi er redd Bjørn Are Davidsen har rett når han ser behov for å dempe frykt og fordommer som finnes i en del kristne miljøer mot å bruke fornuften. I møte med intellektuelle innvendinger mot troen kan man av redsel eller latskap komme til å gjøre troen til en ren hjertesak.
Den enkeltes følelser og opplevelser står i sentrum. Resultatet blir gjerne at man bryr seg mindre om hva som er sant, og mer om hva som føles bra. Men det er det ingen grunn til å bygge livet sitt på en gudsforestilling som man selv har konstruert. Om den synes aldri så fin, gir den ingen berettiget trygghet i møte med livets mange problemer, og enda mindre i møte med døden.
En grunnpåstand i kristen tro er at den er objektivt sann. Derfor var det surrealistisk å lese uttalelsene til stipendiat Hilde Brekke Møller ved Menighetsfakultetet i Vårt Land sist uke om at kristen tro ikke nødvendigvis står og faller med om Jesus er en historisk person. Tvert imot vil vi si med apostelen Paulus at kristen tro er meningsløs hvis Jesus ikke sto opp fra de døde.
Når kristen tro gir seg ut for å være svaret på menneskets dypeste spørsmål, bør vi hilse åpen intellektuell debatt velkommen, også om Guds eksistens. Vi skal søke sannheten, ikke frykte den. Det finnes en lang og sterk kristen tradisjon for å arbeide tankemessig med troen og forsvare den mot angrep.
Samtidig må vi erkjenne at tanken har sin begrensning. Bibelen er tydelig på at det falne menneske ikke er i stand til å finne Gud på egen hånd. Det er Gud som må åpenbare seg for oss. Frelseshistorien er den røde tråden gjennom hele Bibelen og forteller om hvordan Gud søker mennesket og sågar blir en av oss for å gi evig liv til dem som tror på ham.
Den store utfordringen er å ta konsekvensene av denne troen. Én ting er å mene at svaret på spørsmålet om Guds eksistens er ja. En annen ting er å leve som om det er slik. Samtidig som vi ruster oss med gode argumenter, bør vi også væpne oss med bevisstheten om at ingenting vitner sterkere om Gud enn mennesker som innretter livet sitt som om han faktisk finnes.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Praktisk relativisme eller til og med praktisk ateisme er en stor fristelse også for troende mennesker. Men som C. S. Lewis i sin tid påpekte:
Hvis kristen tro er falsk, er den uviktig. Er den sann, er den uendelig viktig. Det eneste den ikke kan være, er nokså viktig.
