Jeg kan forestille meg at praten gikk høyt om det de hadde opplevd. Først det totale mørke og mismotet da han døde. Så dagene med forvirring, hvor noen hevdet å ha møtt ham, ja, til og med snakket med ham. Deretter til kresendoet, da han helt ut av det blå forsvant for øynene på dem på Oljeberget, og noen vesener hevdet han skal komme tilbake på samme måte!
Wow – dette var kanskje mer en følelse av science-fiction enn action?
