Var Jesu soningsdød forgjeves?

Børre Knudsen hadde helt rett da han for flere år siden blant annet uttalte følgende: «Den offisielle kirke står i fare for å dø ut av tilpasning.»

Vi har i løpet av få år vært vitne til en gradvis «liberalisering» av Gudstroen – det moderne menneske tror bare på deler av Bibelen, og kirken/kristenheten har vært læremester i så måte.

Guds Ord har på flere områder mistet sin autoritet iblant oss, men «Skriften kan ikke gjøres ugyldig» (Joh 10,35) uten at det vil få alvorlige konsekvenser. Den dag vil komme da Jesus skal «si åpent til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde urett!» (Mat 7,22–23) «De som elsker Gud, er kjent av ham.» (1 Kor 8,3).

I forbindelse med programmet «Kompass» nylig, uttalte biskopen i Nidaros at det Jesus sa om fortapelse måtte «forstås ut fra en samtid som trodde på slike forestillinger». Forestillingen om fortapelsens pine var forlatt. Men hva har vi igjen når selv Jesu Ord blir gjort ugyldige?

Bibelen har mange skriftord om fortapelse og helvete. Ordet fortapt/fortapelse er nevnt 23 ganger i Det nye testamentet (NT). Helvete er nevnt 9 ganger, og i Åpenbaringsboken er ordet ildsjøen nevnt 2 ganger. (Åp 19,20 og 20,14–15)

Et Bibelord som ofte siteres er 1 Kor 1,18: «For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er den en Guds gave.»

I 2 Tess 2,10 står det om dem som går fortapt grunnet forførelse, fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten (Jesus), så de kunne bli frelst.

Det er derfor alvorlig vranglære når man mener at forestillingen om fortapelse er en tidsbestemt forestilling. Jesus sonet i vårt sted nettopp for å frelse oss fra fortapelsen.

Det er også de som mener at alle skal bli frelst til slutt. Hvor har de det fra?

At fortapelsen, borte fra Gud, er en virkelig realitet, kommer klart fram i Jesu egen beretning om den rike mann og Lasarus (Luk 16,14–31)

Noen forfalsker Guds ord, «for å tjene på det», slik det står i 2 Kor 2,17. Man kan nok få fordeler av å se bort fra disse ordene, for da slipper man spott og det ubehag en sann kristen holdning kan medføre. Forfalsker man Ordet og gjør det mer «spiselig» og akseptabelt, fordi man ikke er villig til å lide for Guds navns skyld? Men den som vil leve gudfryktig, vil ikke kunne unngå å bli spottet, trakassert eller latterliggjort.

Paulus sier i 2 Tim 3, 12: «Og alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt.» Det er viktig å tenke på at «Tilliten til Guds Ord også blir gitt oss gjennom Guds Ord».

Guds Ord må ramme og føre til selvransakelse om det skal bli frukt eller resultater i våre liv. Derfor står det at «Guds ord er levende og kraftig og skarpere enn noe tveegget sverd og trenger igjennom, inntil det kløver sjel og ånd, ledemot og marg, og dømmer hjertets tanker og råd» (Hebr 4,12)

Nikodemus oppsøkte Jesus om natten, han ville vite hvordan han skulle bli frelst. Jesus sier til ham, Joh 3,3: «Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike.» Og i vers 5 sier han videre: «Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike.» Den som er født på ny har Jesus som Herre, det vil si, har Ordet som Herre. Og derfor står det i Joh 14,23: «Om noen elsker meg, da holder han fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham å ta bolig hos ham.» Og «Den som forkaster meg og ikke tar imot mine ord, han har den som dømmer ham: det ord jeg har talt, det skal dømme ham på den siste dag». (Joh 12,48)

Og: «Til evig tid står Guds Ord fast i himmelen» (Sal 119,82). «Til evig tid» – altså ikke tidsbestemt, står Guds Ord fast – i Himmelen! Der kan intet forandres på, omskrives eller bortforklares!

Så ber vi Gud om en bibelvekkelse over vårt land og folk!