Valg, i år?
Stortingsvalg? Kommunevalg? Hva skal jeg stemme? Hva er politikk? Hvorfor? Hvem stemmer jeg på? Er det viktig om jeg stemmer?
Slike spørsmål dukker opp i hodet til en stor andel av dagens unge, men også til en del godt voksne.
Hvorfor bruke stemmeretten, og hva kan én enkelt stemme utgjøre? De spørsmålene stilte jeg meg selv en gang. Jeg hørte debattene, jeg skjønte at politikerne var uenige, men forstod ikke hvordan politiske beslutninger ble fattet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Da jeg selv var 15 år, ble jeg aktiv i KrFU på grunn av min brors bestekamerat.
Jeg syntes det virket ganske rart med det første, men skjønte etter hvert at i ungdomspolitikken samlet ungdom seg for å gjøre en forskjell i verden, fordi de trodde at bare én persons mening og ressurser kunne endre samfunnet.
Ikke med ett politisk gjennomslag eller med ett stort oppslag i lokalavisen. Nei, men over tid gjennom å endre partiets, byens og folkets holdninger, slik blant andre Martin Luther King jr. og Nelson Mandela gjorde. De som har lest deres biografier vet at det var ikke uten blod, svette, tårer og en hard kamp for rettferdighet at de fikk til endringer.
For min del er også det viktigste å kjempe for rettferdighet. La barn i mammas mage få se dagens lys, uansett kjønn, sykdom og «avvik», foreldres økonomi, jobb, kjærlighetsforhold og så videre.
Kampen for å utslette fattigdom i verden gjør meg alltid til en ung idealist. I hvert fall en idealist - en som tror at verden trenger at jeg kjemper for det gode, for rettferdighet og hever Guds menneskesyn frem, og lager politikk som underbygger at alle mennesker har en ukrenkelig verdi.
En god venn av meg sa: «Verden trenger unge som har større drømmer enn billig bensin». Det gir meg perspektiv å tenke på at vi er 20 prosent av verdens befolkning som forvalter 80 prosent av verdens ressurser. Det er urettferdig at flesteparten av jordas befolkning ikke har tilgang på alle godene vi i vesten har.
Vi unge kan være med på å utslette fattigdommen i verden. Det er revolusjonerende å tenke på at vi har mulighet til det, hvis vi bare vil, og hvis vi tør å være idealister.
«Men politikk er så kjedelig», hører jeg mange si. Ja, politikk kan være kjedelig. Å lese saksdokumenter i timesvis kan være kjipt, men å se at mennesker med 20 års rusproblemer får hjelp til å bli rusfri blir aldri kjedelig.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Å se at barn får en mobbefri hverdag på skolen, blir aldri tørt.
Å se at flere barn i Afrika får livsviktige vaksiner og rent drikkevann er alt annet enn kjipt.
Det er et privilegium å være med i politikken, og bare ved å bruke stemmen, kan du sende riktige mennesker i riktige posisjoner for å gjøre de endringene som nettopp gjør det - forandrer verden!
Kanskje politikk ikke føles viktig for deg nå, men det er viktig for medeleven din, medstudenten din eller kollegaen din. En person som har hatt spiseforstyrrelser i ti år eller som skader seg selv etter å ha vokst opp med vold, rus og misbruk hjemme. En som trenger politisk handling nå.
Kanskje politikk ikke føles viktig for deg, men politikk kan få ting til å skje.
Det gir personer helsehjelp, skolegang, utdanning, buss, tog, ren luft, arbeidsplasser, den får fattigdom til å forsvinne, krig blir til fred...
Men kun dersom riktige mennesker sitter ved roret. Det er du som avgjør, det er opp til deg.
Ved å bruke stemmeretten, blir du en del av demokratiet. På den måten kan du løfte frem de viktigste verdiene uten en gang å være politisk aktiv.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Du kan ikke bli helt enig med alt et parti står for, det er heller ikke jeg. Men du kan påvirke ved å gi din stemme til den du er minst uenig med.
Da kan du også si som meg, at ved å avgi stemme 9. september, er du en idealist. En person som har fremtidshåp for kommunen, landet og for verden. Norge trenger ungdom som peker på urettferdighet og løfter frem verdier som menneskeverd og nestekjærlighet.
Å stemme er den beste måten å si fra på! Lykke til med å finne rett parti, men ikke glem eller velg bort å stemme. Det er du for viktig til!
Rebekka Ljosland (22)
bystyrerepresentant i Bergen (KrF)
