Utidige formaninger og unnlatelsesynder

Noen ganger er vi altfor feige og lite frimodige. Andre ganger kliner vi til når vi helst burde sitte mer stille i båten.

Enkelte kristne blir svært frimodige når de kritiserer noen «utenfor», enten det nå er politikere eller andre de anser for delaktige i «avkristningen». Samtidig blir de samme svært unnlatende overfor usunne ting «innad», som for eksempel falske profeter som får herje fritt i Kristi kropp. Da er de straks mildere i ordbruken og mer overbærende.

Det er motsatt av prinsippet til Paulus: «Hva har jeg med å dømme dem som står utenfor? Er det ikke dem som er innenfor, dere skal dømme?»