Utfordringen med de nærmeste

Mange erfarer at de er flinkere med folk der ute enn med sine nærmeste. Det kan for eksempel komme såre historier fra barna. «Hvorfor var han så mye bedre med guttene i fotball-laget han trente enn med meg hjemme?» Eller «Hun var mer tålmodig med dem i menigheten.»

Kanskje er dette en smerte som bare blir liggende, en hemmelig skam. Da er det viktig å vite at fenomenet er vanligere enn mange tror. Det er en ganske kjent sak at det kan være lettere å omgås dem som er i den ytre sirkelen. 

Det er mange grunner. Det er åpenbart lettere med mennesker du slipper å være konstant nær. Men dypere gjelder det hva vi bærer med oss. De innerste relasjonene lærte vi som barn. En ektefelle eller egne barn er like nær oss som mor, far eller søsken var.

Derfor kan den innerste sirkelen til tider være en helt annen verden. Det er mye bedre å se den utfordringen enn å gjemme den bort i skam. Evangeliet er barmhjertighet for det som faktisk er.

Det er ikke galt om det fungerer godt der ute. Feil blir det først om du lar det gode i den ytre sirkelen erstatte oppmerksomheten for det som er skjørt og vanskelig overfor de nærmeste. 

Av og til er vi travle med å tjene andre, fordi vi kanskje ikke helt tror at evangeliet gjelder det næreste og vanskeligste. La heller den ytre og den innerste sirkelen få stå side om side. Nåden rommer begge.