Ut av motløsheten
Det er ikke så ofte du hører noen preke om Bibelens Timoteus. Som ung hørte han Paulus forkynne Guds ord, åpnet sitt hjerte og tok imot Jesus. Trolig var han et bønnebarn.
Hans mor Eunike og mormor Lois, var begge troende (2Tim 1:5). Timoteus ble antakelig en kristen etter Paulus’ besøk i Lystra (Apg 16:1–5). Paulus så potensialet i den unge Timoteus, trass i hans unge alder, rolige, nærmest engstelige og følsomme personlighet. Dette i stor kontrast til Paulus’ intense, og antakelig meget krevende personlighet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Paulus skriver hjertevarmt om sin venn Timoteus i Fil 2:20–23: «Jeg har ingen andre som Timoteus, med det sinnelaget som han har, og som så oppriktig vil vise omsorg for deres åndelige ve og vel. For alle (de andre) søker sitt eget, ikke de ting som hører Kristus Jesus til. Men dere kjenner hans prøvede tro, at han tjente evangeliets sak sammen med meg, som en sønn hjelper sin far.»
Timoteus var åpenbart åndelig moden, trass sin unge alder. Han ble etter hvert en assistent til Paulus. Etter besøket i Efesus etterlot Paulus Timoteus der, for å ta seg av den unge menigheten (1Tim 1:3–4). I 2Tim har Paulus blitt gammel, og vet at han snart skal dø. Han skriver fra sin usle fengselscelle i Rom, full av ømhet, kjærlighet og omsorg for den unge Timoteus.
Paulus minner om den kristne arven han har etter sin mor og mormor, og skriver i 2Tim 1:6: «Derfor vil jeg minne deg om dette: Tenn på ny den nådegave fra Gud som er i deg, den du har mottatt ved min håndspåleggelse! For Gud har ikke gitt oss motløshetens ånd, men kraftens og kjærlighetens og sindighetens Ånd!»
Timoteus erfarte det vi alle gjør fra tid til annen; skuffelser, misforståelser, urettferdig behandling, motbakker og motløshet. Tanker om å gi opp og kaste inn håndkle! Dette skjer i samfunnslivet generelt, og dessverre like mye i kristne sammenhenger.
Da er det godt å ha slike som Paulus rundt oss. Folk med modenhet og livserfaring. Mennesker som ser deg og ditt potensial, når andre møter deg med negativitet og forhastede slutninger.
Men like viktig: Det er i hverdagens samspill med mennesker rundt oss at vi formes, slipes og dannes i livets skole. Det er i motbakker det tross alt går oppover og framover. Det er når troen prøves at vi utvikler utholdenhet og fasthet.
Svaret ligger ikke i å gi opp, men å legge det vonde bak oss, reise oss og tenne på nytt den gave som Gud har betrodd oss.
