Uro i Misjonssambandet

Jeg synes ledelsen vår opptrer langt mer ydmykt enn de som hele tiden angriper dem.

Nå har vi hatt noen nye runder om uroen i NLM. Jeg har lest det jeg har kommet over og det er en del ting som uroer meg.

Ledelsen i NLM blir utsatt for svært krass kritikk og kritikerne bruker svært sterke ord. Jeg stusser over mye av det. Her vil jeg ta fatt i en enkelt ting.

Endre Stene starter debatten med sin kronikk 19. august 2020. Han etterlyser blant annet ydmykhet fra ledelsen sin side. Den må de få tilbake igjen.

Ordet igjen er poenget. Ydmykheten er der ikke lenger. Nå, 12. januar, har Juel Østereng etterlyst det samme, større ydmykhet.

Jeg synes vi rolig skal tenke gjennom dette med ydmykhet. Hva dreier det seg om? Er ydmykhet noe vi skal lete etter hos de andre? Skal vi etterlyse eller kreve ydmykheten av dem?

Er ikke dette noe vi skal se etter hos oss selv? Når jeg leser Bibelen taler den stort sett om at denne holdningen er noe jeg skal se etter hos meg selv.

I tillegg er det noe som Gud ser etter hos oss. Nei, det er ikke noe jeg skal lete etter hos andre. Jeg skal lete etter ydmykheten hos meg selv.

Hvem er det så som opptrer mest ydmykt i denne saken? Når jeg leser er jeg ikke i tvil.

Jeg synes ledelsen vår opptrer langt mer ydmykt enn de som hele tiden angriper dem. Det hovedstyret har gjort i denne saken bekrefter dette.

De stiller seg helt åpent for kritikk. At hele rapporten fra Kontrollkomiteen ligger åpen på nett stadfester dette. Jeg synes dette er tillitvekkende. De prøver ikke å skjule noe. En slik åpenhet legger et godt grunnlag for nettopp tillit.

Kritikerne oppfatter jeg dessverre helt annerledes. De synes å mangle ydmykhet. Jeg synes snarere at innleggene deres er preget av en aggressiv holdning. Det skuffer meg. En slik debattform gjør det ikke lettere å komme til forsoning.

Den skaper fronter. Burde ikke dere som nå hele tiden kritiserer vende blikket innover mot dere selv og spørre om dere opptrer med ydmykhet?

Generalsekretæren vår Øyvind Åsland har latt være å kommentere rapporten. Det overlater han til hovedstyreformannen. Åsland prøver ikke å forsvare seg. Det synes jeg er å innta en ydmyk holdning.

Takk til dere i Kontrollkomiteen for vel utført arbeid. Takk for at hele rapporten er lagt åpent ut på nett.

Det er å velge den beste veien videre. Takk for viselige kommentarer fra formannen i hovedstyret Raymond Bjuland i Dagen 9. januar i år. Jeg vil fortsette med å be for dere.