For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

1 måned - 1 krone Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

Meninger

IRAK: En jente tenner lys i en syrisk-ortodoks kirke i Bagdad.

Ukjente arvinger?

Publisert Sist oppdatert

NRK har sendt serien «Ukjent arving» i to sesonger. Litt tilfeldig kom jeg inn på denne serien i samtale med sønnen min på åtte år. Og veldig raskt så han for seg at kanskje vår familie kunne være arvinger til ukjente avdøde slektninger, og at det nok en dag ville komme et film-team og fortelle at vi skulle motta en hittil ukjent, stor arv. Her var det bare å vente i spenning!

I dag markerer lutherske og andre protestantiske kirker over hele verden at det er 505 år siden startpunktet for den lutherske reformasjonen. Den 31. oktober 1517 slo Martin Luther opp 95 teser på kirkedøren i Wittenberg. Han var nok uvitende om hvor stor den snøballen av kirkelige, politiske og kulturelle omveltninger skulle bli, og hvor fort den skulle rulle over Europa. Et halvt årtusen senere er fortsatt våre liv dypt påvirket av reformasjonen, enten vi er klar over denne arven eller ikke.

Men som kristne er vi også arvinger til en mye eldre arv. Vår kirkelige historie startet ikke med blanke ark for 505 år siden. Den virkelige betydningsfulle teologiske grunnmuren ble meislet ut i århundrene rett etter at den første menigheten ble grunnlagt i Jerusalem, og der de Jesus-troende ble kalt kristne for første gang i Antiokia i dagens Tyrkia. De tidligste liturgiene og ordningene for tidebønnene ble til i menighetene ledet av disiplene til Jesus og deres nære etterfølgere. De tok utfordringen om å forkynne evangeliet like til jordens ender, og disippelen Thomas kom helt til India før han led martyrdøden i år 72.

Powered by Labrador CMS