Uke 6 og de 51 andre ukene

Uke 6 er den årlige undervisningsuken i skolen om kropp, identitet og seksualitet, brukt i mange klasser rundt om i landet. For mange foreldre blir denne uka et konkret uttrykk for en større bekymring for hvilke verdier og hvilket menneskesyn barna møter. Det er forståelig. Samtidig er det verdt å spørre om én uke i året får for stor plass i samtalen, på bekostning av de lange linjene og den daglige formingen som ellers skjer. 

Engasjementet blant kristne foreldre er forståelig. Spørsmålene er viktige, og uroen for hva barn lærer om kropp og seksualitet er reell. Likevel er det verdt å spørre om vi treffer selve kjernen av problemet – eller om frykt styrer både språk og strategi. 

Vi har ingenting å vinne på å beskrive virkeligheten mer dramatisk enn den er. Det er ikke slik at barn sitter på rekke og rad i barnehager og klasserom og onanerer. Om språket gir et slikt inntrykk, skapes mer frykt enn innsikt. Frykt gjør oss ikke til klokere foreldre. Den gjør oss reaktive, sinte og lite presise. Vi trenger en grunnleggende tillit til lærere og barnehageansatte som hver dag tar ansvar for barnas beste.