Trump ofrer venezuelansk demokrati for billig olje

Det er noe brutalt absurd over at Edmundo González fortsatt omtaler seg som «president-elect». Fra eksil i Spania klamrer han seg til valgresultatet fra sommeren 2024 – et valg venezuelanerne risikerte jobb, frihet og liv for å gjennomføre. Men nå forhandler Trump direkte med diktaturregimet. Og den demokratiske opposisjonen? De er kastet under bussen.

Paradokset er slående. I årevis brukte USA og vestlige allierte enorme politiske ressurser på å isolere Nicolás Maduro og delegitimere regimet hans. Nå forhandles det direkte med samme diktaturregimet – ikke i skjul, men åpent. Samtidig holdes Venezuelas demokratiske opposisjon utenfor, ikke bare av diktaturets egne maktstrukturer, men av Washington selv.

For Trump er dette ingen moralsk dilemma. Det er en forhandling. Han vil ha olje. Han vil ha migrasjonsavtaler. Han vil ha bilder av deportasjonsfly og raske overskrifter. Demokrati er abstrakt. Oljefat og håndtrykk er konkrete. At opposisjonen faktisk vant valget er upraktisk. At folk risikerte alt for å stemme er irrelevant. Trumps forhold til demokrati stopper der det begynner å koste ham noe.