Trump, alliansene og regningen som alltid kommer

I 2017 nektet Donald Trump å bekrefte artikkel 5 – NATOs kollektive forsvarsgaranti. Det var ikke en glipp. Det var et signal. I årevis etterpå kalte han allierte for gratispassasjerer, truet med å forlate NATO, innførte toll på europeiske varer og beskyldte britiske og canadiske soldater for å ha holdt seg unna frontlinjene i Afghanistan – en påstand som var både usann og hånlig overfor land som betalte sin deltakelse med hundrevis av kistede.

Nå ber den samme mannen om hjelp til å patruljere Hormuzstredet.

Kommentatoren Tony Pentimalli formulerte det treffende: Trump ser ut som en utslitt bokser som snubler ut av ringen – med blått øye og hoven av egen dårlig dømmekraft – og strekker hendene mot de samme allierte han brukte år på å håne. Men bak den billedlige kraftfullheten ligger et politisk og strategisk problem som er langt mer alvorlig enn én manns hykleri.