Trossamfunnene og frivilligheten må få styre seg selv
Arbeiderpartiets målstyring struper friheten til frivilligheten og trossamfunnene. KrF respekterer deres autonomi og egenart og vil la dem gå fri fra statlig overstyring.
For det er grunn til å frykte statlig overstyring fra Arbeiderpartiet og ytre venstre om de kommer til makten til høsten.
I forbindelse med behandlingen av den nye tros- og livssynsloven så vi at Senterpartiet kom med et eget forslag om uanmeldt inspeksjoner og tilsyn med trossamfunnene. Arbeiderpartiet ønsket å frata små menigheter statsstøtte eller tvinge dem sammen i unaturlige sammenslutninger.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
De gikk også inn for en samfunnskontrakt, der trossamfunnene må forplikte seg på å jobbe for å oppnå arbeiderpartiets likestillingspolitiske mål.
Da vi behandlet frivillighetsmeldingen kom det tydelig frem at Arbeiderpartiet ville sette styrende mål for frivilligheten.
Å styre frivilligheten er helt feil vei å gå, samme hvor prisverdige mål man ønsker å oppnå. Om man ønsker å se endringer på enkelte områder må disse være et resultat av prosesser som skjer innenfra, oppmuntret via bevisstgjøring og dialog.
Men KrF er klokkerklare på at frivilligheten skal være fri og uten føringer, i motsetning til AP som bygger på en ideologi om at det meste skal styres av staten.
Et godt eksempel på Aps behov for inngripen så vi i vinter da kommunepolitikere i kommuner på sør-vestlandet foreslo at aktiviteter i regi av kristent barne- og ungdomsarbeid, skulle nektes kommunal støtte fordi de mente at verdigrunnlaget i de trossamfunnene eller den organisasjonen de tilhører er diskriminerende.
Det er alvorlig! I et demokratisk samfunn kan vi ikke akseptere at kommunal støtte brukes til å belønne det som flertallet mener er politisk korrekt, eller som et pressmiddel til å få menigheter og organisasjoner til å endre sitt verdigrunnlag eller trosse sin lære.
Og verre er det at Arbeiderpartiet og Senterpartiets livsynspolitiske talspersoner har uttalt at det er helt greit at disse ungdommene som driver et verdifullt arbeid fratas støtte.
Dette er definitivt et uttrykk for berøringsangst for det religiøse, det som har med tro og trosutøvelse å gjøre. Men mer alvorlig er det at det i stadig flere tilfeller begynner å bli et snevrere rom for mindretallets meninger, mindretallets livssyn og mindretallets måter å organisere livene sine på.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det norske samfunn trenger definitivt å løfte debatter om ytringsfrihet og trosfrihet i tida som kommer, hvis ikke kan vi risikere å bli et smalere samfunn.
Og dersom en rødgrønn regjering kommer til makta i neste runde har de varsla omkamp og det vil få dramatiske konsekvenser trossamfunnene – det må alle kristne der ute være klar over.
Samlet sett er dette svært alvorlig og jeg er bekymret for hvordan overstyringen til Arbeiderpartiet og partiene på venstresiden kommer til å innskrenke friheten til frivilligheten og trossamfunnene i landet vårt dersom disse skulle komme til makten.
