Trosfrihet må bety noe
Likestillingsombudet måtte på banen før trosminister Kjersti Toppe (Sp) formidlet det som burde være en selvsagt reservasjon.
Etter nesten et års til dels amper debatt går det mot konklusjon i Klepp kommune. Hvilke kriterier skal gjelde for dem som skal kunne motta kulturstøtte? Flertallet i hovedutvalget for samfunn og kultur går inn for et vedtak som i praksis utestenger konservative kristne organisasjoner fra å være støtteberettiget.
I forslaget foreslås det å stille krav om at aktivitetene som mottar støtte må regne alle medlemmer som valgbare til lederverv «uavhengig av samlivsform, seksuell orientering, kjønn eller etnisitet».
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) var klar i sin tale:
– Jeg ønsker naturligvis velkommen alle tiltak for å forhindre ekskludering og annen forskjellsbehandling på grunn av forhold som kjønn, seksuell orientering og etnisitet, sa Trettebergstuen til Jærbladet i forrige uke.
Ministerkollega Toppe var tung å få i tale. Først ønsket hun ikke å kommentere saken, men stilte seg bak Trettebergstuen. Etter at Dagen hadde publisert en artikkel med skarp kritikk fra KrFU-leder Hadle Rasmus Bjuland, kom hun imidlertid på banen.
– Vi har ikke vurdert saken i Klepp, men det er viktig at tros- og livssynsfriheten er reell og at det ikke skjer diskriminering på bakgrunn av religion, uttalte Toppe til Dagen.
I mellomtiden var noe skjedd som er opplysende for de prinsipielle sidene ved saken.
– Å nekte tilskudd til trossamfunn som forskjellsbehandler, for eksempel på grunn av kjønn eller seksuell orientering, kan være problematisk sett opp mot både nasjonal lovgivning og internasjonale menneskerettsforpliktelser, sa fagdirektør Margrethe Søbstad i Likestillings- og diskrimineringsombudet til Vårt Land.
Søbstad understreker at dette ikke innebærer at staten eller en kommune «aldri kan legge vekt på at en virksomhet eller et trossamfunn har en diskriminerende praksis når for eksempel offentlige oppdrag tildeles eller økonomisk støtte skal innvilges».
– Dersom det er religiøst begrunnet, har trossamfunn adgang til å forskjellsbehandle på grunn av for eksempel kjønn eller seksuell orientering i visse situasjoner. Dette er forankret i religionsfriheten, fortsatte hun.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Hvis retningslinjer for tildeling av kommunal støtte ikke tar høyde for dette, kan de være problematiske sett opp mot religionsfriheten, ifølge fagdirektøren.
Her er vi ved sakens kjerne, og her er det betydelig underskudd på refleksjon både blant politikere og folk flest i vår tid. En av utfordringene ved at vi lever i et så sekularisert samfunn, er at mange mennesker, også med stor makt, mangler forståelse for hva det betyr å ha en religiøs overbevisning.
For noen år siden deltok VGs politiske redaktør Hanne Skarveit under presentasjonen av Åpne Dørers liste over land med mest forfølgelse av kristne. Da påpekte hun at vi i Norge er vant med å tenke på kirken og kristendommen som en maktfaktor og ikke en undertrykt minoritet.
Det tror hun også gjør at det er vanskelig å få gjennomslag for problemet med forfølgelse av religiøse årsaker andre steder i verden.
Det er viktig å ikke bli paranoid. Kristne i Norge og andre vestlige land er på mange måter godt vant. Men vi ser samtidig trender som er virkelig utfordrende og bør være tankevekkende også for dem som ikke bekjenner en kristen tro.
Hvis det å ha en overbevisning som kristne alltid har hatt, skal diskvalifisere for å kunne bidra i et lokalsamfunn eller kunne drive egne institusjoner med levelige vilkår, blir vi et samfunn med mindre frihet. Tros- og samvittighetsfriheten er de mest umistelige av frihetene av alle. Og de testes når de faktisk betyr noe.
Klepp-saken er på ingen måte unik og alene som symptom. Forsker og utenrikspolitisk kommentator Asle Toje påpeker i Minerva at Nokut-prosessen mot NLA Høgskolen er et eksempel på en stat som ikke kjenner sine grenser. Han slår fast at religionsfriheten er under angrep i Norge.
Det bør bekymre og engasjere oss alle. Og ikke minst trosministeren.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Tros- og samvittighetsfriheten er de mest umistelige av frihetene av alle. Og de testes når de faktisk betyr noe.
