Tro og troverdighet

Hva er vel ikke mer verdifullt enn når forkynnelse setter i gang samtaler?!

Til debatten om barn trenger undervisning i ting som styrker troen og dens troverdighet: Fra forskning om barn/ungdom og tro er det tre ting som utkrystalliserer seg i historien til de som opplever at troen på Jesus, Gud og Bibelen blir grunnfestet og bevart: Disse har opplevd gode relasjoner både i forhold til tro og livet generelt.

De har også vært en del av gode rytmer for tro i hverdagen og de har fått høre og erfare gode grunner for å tro.

Gode relasjoner handler om at barn og unge har folk i livet sitt som står dem nær som har delt troen på en ekte og tillitvekkende måte slik at det har smittet og skapt et ønske om etterfølgelse.

Gode rytmer handler om at de har opplevd jevne drypp av påfyll til troen i hverdagen over tid. Dette har blitt til vaner som er sementert inn i livet og hverdagen; De har fått hjelp med å lese i Bibelen, be, ha fellesskap med andre kristne og de har fått ha en oppgave – en tjeneste i hverdagen for Gud og mennesker, med mer.

Gode grunner for å tro handler både om subjektive grunner og objektive grunner. De subjektive grunnene handler om å erfare Gud i livet sitt; Bli fylt av Den Hellige Ånd, få ha en oppgave og en tjeneste hvor en kan bruke sine evner og gaver, oppleve bønnesvar og ikke minst oppleve å ha en egen eid relasjon til Pappa – Gud i hverdagen!

De objektive grunnene er grunner for å tro som er utenfor meg selv og mitt følelsesliv. Mine erfaringer, følelser og opplevelsen av at Gud er nær svinger opp og ned. Men at verden finnes med alle sine vanvittig fantastiske skapninger forandrer seg ikke fra dag til dag!

At det som står i Bibelen – blant annet historien om Jesu oppstandelse fra de døde, er troverdig og at Gud handler i verden og i historien står der upåvirket av hva jeg skulle føle eller tro akkurat nå.

NB! Balansen mellom disse tre «fjellene» å bygge huset sitt på (for å bruke Jesu eget bilde) skaper en tro som ikke ramler sammen med det første – og ikke med det andre heller har det vist seg. Det blir en tro som varer og som tåler.

Det er viktig med balanse – vi trenger alle tre føttene (og sikkert enda flere med) å stå på; Gode relasjoner – gode rytmer (vaner) og gode grunner for å tro.

Og det er først og fremst barna og ungdommene våre som trenger dette og de kan få det ved at voksne omkring dem, selv har – og demonstrerer denne balansen.

Gud trenger aldri og forsvares hverken av voksne eller barn, men vi selv trenger noen ganger og forsvare det vi tror på og valg vi tar på grunn av tro både ovenfor oss selv og noen ganger ovenfor andre mennesker. Da er det ikke gudsforsvar, men trosforsvar. Samtidig trenger vi å tennes til å dele troen med andre. Når vi selv står stødig i vår tro er det mye mer naturlig å ville dele troen med andre.

Jeg har ofte de senere årene hatt temaer på barneleirer og familiesamlinger der apologetikk har vært innfallsvinkelen i forkynnelsen. Tilbakemeldingene er ofte mange flere fra både barn og voksne etter slik tematikk enn ellers.

Ofte har jeg fått høre via foreldre fra barn som har kommet hjem fra leir at de for første gang har tatt et eget standpunkt for å følge Jesus.

Det blir ofte begrunnet med at forkynnelsen om Gud, Jesus, Den Hellige Ånd, Bibelen og tro ga en fornuftig mening. Jeg har også lagt merke til at gutter og menn i særlig grad lar seg engasjere når det er en slik innfallsvinkel.

Ofte får jeg små debatter der og da rett fra salen. Det er skikkelig gode spørsmål som kommer og som viser både tvil og tro og genuin nysgjerrighet.

Og slikt skjer ikke hvis ikke barna kjenner seg trygge og engasjert. Dessuten pleier ikke det man forkynner om på leirsamlinger eller familiesamlinger å være et samtaletema etterpå. Hva er vel ikke mer verdifullt enn når forkynnelse setter i gang samtaler?!

Jeg pleier å heie veldig på å komme med spørsmål!

Er det et sted man skal få kunne stille all verdens spørsmål på bakgrunn av tvil eller tro må det være i kirka! I andre sammenhenger i samfunnet vårt er det veldig styrt hva som er greit å mene og hva som er ugreit (kanskje til og med så ugreit at du vil få stygge blikk, bli fryst ut og stigmatisert hvis du tør å ytre spørsmål eller meninger du har), men i kirka må det være annerledes – der skal både tro og tvil få leve fritt og tanken må få være fri og man må få lov til å ha meninger!

Dette sier jeg gjerne med tydelighet til barn og ungdommer jeg møter.