Trenger vi Mellomkirkelig råd?

Selbekk og Gelius kan ikke se noe konkret resultat av MKRs dialogarbeid. Vår påstand er at de ikke har fulgt med.

Dagen og Einar Gelius ser ikke nytten i Mellomkirkelig råd (MKR) for Den norske kirke.

Ifølge Gelius og Vebjørn Selbekk holder ikke vårt dialogarbeid mål og vi bærer hovedansvaret for Den norske kirkes slappe og ettergivende holdning overfor islam.

Vi i Mellomkirkelig råd setter pris på et kritisk søkelys på MKRs dialog med muslimer. Et kritisk og offentlig ordskifte om vårt dialogarbeid er nyttig, og slett ikke et tabu, slik Dagens leder 17. september hevder.

Det som er utfordrende er hva avisa Dagen setter dette kritiske søkelyset på. Selbekk kommer med alvorlige påstander uten seriøs dokumentasjon. Påstandene er i beste fall upresise, og fremsettes på en måte som vanskeliggjør en saklig og seriøs debatt.

Nå driver Mellomkirkelig råd med langt flere ting enn dialog. Mellomkirkelig råd samordner og fremmer kontakten mellom Den norske kirke og utenlandske kirker, og ivaretar forbindelsen med de internasjonale kirkelige organisasjonene.

Rådet har ansvar for å samordne og fremme Den norske kirkes kontakt med andre kirker i Norge, blant annet gjennom Den norske kirkes medlemskap i Norges kristne råd. Rådet tar også opp aktuelle internasjonale spørsmål for kirken.

Selbekk og Gelius kan ikke se noe konkret resultat av MKRs dialogarbeid. Vår påstand er at de ikke har fulgt med.

Resultatene kan man blant annet finne i felles uttalelser som Felleserklæring om trosfrihet og konvertering (2007), Fellesuttalelse mot vold i familien og vold i nære relasjoner (2009) og Fellesuttalelse mot religiøs ekstremisme (2011).

Bak alle disse ligger det år med intern debatt om teologi, ytringsfrihet og menneskerettigheter. Mange samtaler om kritiske sider ved egen og den andres forståelse av hellige tekster og tradisjoner.

Fellesuttalelsene har vært presentert på pressekonferanser og åpne seminarer.

Fellesuttalelsene har blitt brukt internt både i kirken og i muslimske miljøer, vi har merket interesse fra andre land og blitt invitert til å dele våre norske dialogerfaringer internasjonalt.

Vi mener at dialogen mellom kirken og muslimer har vært medvirkende til at vi i Norge har et godt offentlig samtaleklima, sammenlignet med andre land.

Vi har en tillit til hverandre, som kom til uttrykk etter 22. juli. Å si at dette ikke er resultater som kommer grasrota i Den norske kirke til gode er feil.

Dialogen med muslimene har også ført til samarbeid om klima, og Norge har deltatt med interreligiøs klimagruppe ved FNs klimatoppmøter, noe som har vakt internasjonal oppsikt.

MKR og Islamsk Råd har sammen utfordret utlendingsmyndighetene i forhold til trosfrihet for konvertitter og trosutøvelse på asylmottak. Vi protesterte mot manglende trosfrihet i Pakistan og drøftet menneskerettighetsbrudd både her hjemme og ute.

I dialogen med muslimer har vi ikke veket unna konflikter. Vi har snakket om mange vanskelige saker i den andres hellige skrifter og tradisjon men også i vår egen.

Dialogarbeid er noe av det mest krevende vi driver med, for det utfordrer vår evne til forståelse, tålmodighet og toleranse. Samtidig gir det også ny innsikt og utvidet forståelse om den andre og om oss selv.

Vi har også oppsøkt konflikter sammen. Kontaktgruppa mellom MKR og Islamsk Råd reiste sammen til Bosnia, Israel og Palestina nettopp for å se på hvordan religion både bidratt til å skape og løse konflikter.

Vi har arbeidet mye sammen om religiøs ekstremisme, vold og ytringsfrihet.

Vi er ikke redd for å kritisere hverandre selv om vi er i kontaktgruppen sammen. MKR var offentlig i sin kritikk av Islamsk råd Norge da de forlot Samarbeidsråd for tros- og livssynssamfunn for et par år siden. Tidligere har vi også kritisert islamsk syn bl.a. på homofili.

Så tar vi selvkritikk på at MKR kunne vært flinkere til å synliggjøre dette i den offentlige debatten. Det ønsker vi å bli bedre på.

Forsøket på å delegitimere MKRs dialogarbeid ved å hevde at det brukes store beløp og ressurser på dette på bekostning av grasrota, faller på sin egen urimelighet.

MKR bruker om lag en stilling på dialogarbeidet, og får utrettet mye med små ressurser i dialogarbeidet.

I tillegg til to dialoggrupper med muslimer, har vi dialoggrupper med jøder, buddhister og humanetikere. Vi samarbeider med dialogsentre i bispedømmene og er aktive i Samarbeidsrådet for tros- og livsynsdialog.

Vi blir også nysgjerrige på hvilke alternative løsninger Selbekk ser for seg for kontakten mellom borgere i landet med ulik tro eller livssyn. Hva er alternativet til dialog?

Vi vil påstå at dialog bidrar til både å bygge bro, fremme gjensidig forståelse, å kunne lytte til kritikk og forebygge konflikter. Alt sammen svært samfunnsnyttig også for kirken på lokalplan.

Vi trenger Mellomkirkelig råd, både som dialogpådriver, som en stemme i samfunnsdebatten, som en verdsatt deltaker og bidragsyter i økumeniske sammenhenger både i Norge og i resten av verden.