Toregimentslæren under lupen

Jeg har sett mye rart i denne valg­kam­pen, men lite slår Karl Johan Hal­la­rå­kers siste an­grep på De Krist­ne. Denne gan­gen går han dypt i kjel­le­ren for å finne tungt skyts, nem­lig ved å dra opp lu­ther­dom­mens gullarv - sel­ves­te to­re­gi­ments­læ­ren. Det er utro­lig hvor mye fokus Hal­la­rå­ker bru­ker på å prøve å skyte ned val­get til nær 18.000 vel­ge­re på alle andre måter enn fak­tisk å dis­ku­te­re po­li­tikk og sub­stans. Og til å sitte i sen­tral­sty­ret til et parti som hev­der de har valgt å ig­no­re­re oss, så blir det hele litt hult.

Det hadde vært bedre om Hal­la­rå­ker prøv­de å for­kla­re det kon­ser­va­ti­ve grunn­fjel­let hvor­dan han så en­kelt slo vrak på be­kjen­nel­ses­pa­ra­gra­fen han selv har holdt som av­gjø­ren­de vik­tig for et kris­tent parti, og hvor­dan han nå fri­mo­dig kan se dem i øyne­ne under re­gje­rings­son­de­rin­ger hvor mang­len­de næ­rings­ut­vik­ling i Lo­fo­ten synes vik­ti­ge­re enn ek­te­skaps­lov, Is­rael og ja til livet.

Det hadde vært mye nyt­ti­ge­re for vel­ger­ne å høre Hal­la­rå­ker ar­gu­men­te­re for fort­satt NRK li­sens, anti-de­mo­kra­tisk presse­støt­te, to­stats­løs­ning i Judea og Sa­ma­ria/Vest­bred­den og en gam­mel­dags uhjelps­fi­lo­so­fi, enn til sta­dig­het å opp­le­ve in­dig­na­sjon over alle andre for­hold. Hal­la­rå­ker må gjer­ne for­kla­re hvor­for han er uenig i po­li­tik­ken til De Krist­ne, og jeg ser frem til gode dis­ku­sjo­ner og me­nings­bryt­nin­ger på det ni­vå­et i tiden frem­over. Jeg tror til og med vi kan sam­ar­bei­de i en hel rekke saker.